You can edit almost every page by Creating an account. Otherwise, see the FAQ.

Filmsjanger

Fra EverybodyWiki Bios & Wiki
Hopp til:navigasjon, søk

Lua-feil i package.lua, linje 80: module 'Module:Namespace detect/data' not found. Filmsjanger er den metode for klassifisering av filmer innen filmteori. En gitt sjanger henviser som oftest til kjennetegn på en films innhold, nærmere bestemt fortelleteknikk og miljø.

Parallelt med litteratursjangre deles film gjerne inn i to hovedsjangre, basert på hvordan filmen viser og framstiller virkeligheten, dokumentar og fiksjon eller spillefilm.

Sjangerkategorier[rediger]

En veletablert måte å klassifisere film på er å ta hensyn til i det minste fire kjennetegn: setting, fortelleteknikk, produksjonsmåte og målgruppe.[trenger referanse] En film kan blande flere sjangre. For eksempel kan science fiction – filmer ha elementer av film noir. Det finnes ofte elementer av krimfilm i de fleste film noir.

Setting[rediger]

Setting er et engelsk ord som best kan oversettes med miljø, omgivelse eller plassering på norsk. I denne variabelen plasserer man filmer ut fra hvilket miljø karakterene tilhører, lever i, eller på annen måte har sin bakgrunn i.

  • Gangsterfilm – Skildrer et gjerne tungt kriminelt miljø, og fokuserer på en hovedpersons utvikling i dette miljøet, enten på vei ut av det eller inn i det. Gangsterfilmen er gjerne ment å gi en naturalistisk gjengivelse av virkeligheten.
  • Krim – Hovedpersonen, gjerne en politimann, etterforsker en kriminalsak. Generelt realistisk framstilling av virkeligheten.
  • Western – Film som tar utgangspunkt i pionertiden vest i USA rundt 1800-tallet. Plotet dreier seg generelt sett om de gode mot de onde. Naturalistisk form, men trenger ikke generelt å være så veldig sannsynlig.
  • Film noir – Film med setting i et heller dystert bymiljø der flere av filmens karakterer eller eventuelt hele samfunnet har en moral og verdisett som ikke kan karakteriseres som god. Har mange likhetstrekk med gangsterfilmen, men noir er mer opptatt av å skape en dyster stemning, mens gangsterfilmen er mer fokusert på (gjerne rå) realisme.
  • Rettssalsdrama – Film som delvis foregår i en rettssal, og som baserer seg på konflikter i en rettssak. Realistisk.
  • Spionfilm – Film som skildrer arbeidet til agenter eller spioner, helst fra vestlige land, i det de søker å nå sitt mål om å øke makten til landet sitt gjennom å finne informasjon eller kjempe mot motstandernes spioner eller agenter. Har ofte en naturalistisk form, men vil ofte inneholde elementer som likevel ikke er sannsynlige, for eksempel actionsekvenser som er overdrevne
  • Fantasyfilm – Film som foregår i en alternativ virkelighet, gjerne en med likheter til middelalderen i Europa. Plotet dreier seg generelt sett om de godes kamp for å vinne over de onde. Kan inneholde et magisk virkelighetssyn
  • Science fiction – Film som foregår i en tenkt nær eller fjern framtid. Setting i framtid kan gi rom for alle slags andre sjangrer. Har ofte en naturalistisk form, selv om den ofte inneholder teknologi som er svært avansert og nesten "magisk" med seernes øyne. Den tilsynelatende naturalistiske virkeligheten er dessuten sterkt overdrevet.
  • Eventyrfilm – Film som foregår i en alternativ virkelighet, basert på eller med likhetstrekk til (folke)eventyrenes verden. En undergruppe her er filmer som er plassert i den kjente, virkelige verden, men som inneholder noe magi, eller er svært overdrevet og har et svært heseblesende handlingsforløp.
  • Katastrofefilm – Film som skildrer en omfattende katastrofe, for ekesempel at en asteriode fra rommet treffer jordkloden og forårsaker kaos. Har naturalistisk form, men hovedpersonen overlever ofte katastrofen på en lite sannsynlig måte.
  • Krigsfilm
  • Kampsportfilm – Film som skildrer en hovedpersons vei mot å bli en mester i kampsport, gjennom gjerne langtekkelige og tilsynelatende meningsløse aktiviteter hos en ofte tverr, uvennlig og på mange måter sær og asosial fanatisk trener eller læremester. Kampsportfilmen har en ikke naturalistisk form: volden er ofte ekstrem og overdrevet, og kampsportteknikker er ofte filmet i slow motion for å fange akrobatiske kvaliteter i bevegelsene.
  • Sportsfilm – Film som tar utgangspunkt i en sport eller en sportshendelse. Sportsfilm har ofte en naturalistisk form.
  • Historisk film
  • Kostymedrama – En form for periodefilm, men med fokus på stil og atmosfære i perioden, for eksempel klesdrakter, derav navnet. Generelt sett i naturalistisk form.
  • Oppvekstskildring – Film som skildrer oppvekst fra barndom og/eller ungdom og til voksentilværelsen for en hovedperson og/eller gruppe. Inneholder ofte elementer av periodefilm.
  • Reiseskildring – Film som skildrer en reise med en hovedperson og/eller en gruppe. Kan til en viss grad sammenlignes med kampsportfilm og sportsfilm: hovedpersonen lærer gjennom reisen ikke så mye om eksotiske steder og folk, som om seg selv.
  • Familiedrama – Film som skildrer livet i en familie. Ofte naturalistisk form
  • High-schoolfilm – Film som skildrer livet i et ungdomsmiljø, gjerne på en amerikansk high school, tilsvarende norsk videregående. Det kan virke rart at et skolenivå har en egen sjanger, men i populærfilmens hjemland er det tydelig at high school skildres i svært mange filmer, mens for eksempel ungdoms- eller barneskolenivå ikke spiller like stor rolle på film.
  • Melodrama
  • Erotisk film – Film som skildrer erotiske forhold mellom mennesker

Fortelleteknikk eller dramatisk oppbygning[rediger]

Narrativ betyr fortelling. Den narrative eller dramatiske oppbygningen kalles gjerne plot på engelsk. I denne variabelen plasserer man filmer ut fra hvordan handlingen og dermed spenningseffekter er bygget opp. Litteraturforskere som Paul Riceur, Roland Barthes og Umberto Eco har også vist hvordan det meste av beretninger fra en autentisk virkelighet styres av et sett grunnleggende strukturer som er uavhengig saksgrunnlaget. Dette gjelder alt fra nyhetsfortellinger i aviser til eventyr. Fagfeltet narratologi vier seg til studier, etterforskning og analysering av disse grunnfortellingene.[trenger referanse]

Oppvåkningsfilm[rediger]

- Film som skildrer en hovedperson som utvikler seg i møte med store utfordringer. Dette kan bety at personen blir introdusert for et nytt og ukjent og gjerne eksotisk miljø: for eksempel en skole for trollmenn (Harry Potter – serien), en familie av vampyrer (The Twilight Saga), en verden der magiske ringer kan styrte verden ut i kaos (Ringenes herre – trilogien) eller der isbjørner snakker (Det gyldne kompasset). Hovedpersonen må lære å beherske den nye verdenen hun møter, og må overvinne farene som befinner seg der, ved å gjøre allianser med de gode kreftene som også er å finne.

Oppvåkningsstrukturen er en svært gammel sjanger (for eksempel brukes den ofte i Bibelens fortellinger om Abraham, Moses, Esekiel, Jesus og Paulus). Den greske myten om Orfeus som drar til dødsriket for å hente sin avdøde brud tilbake til livet kan være et eksempel på denne strukturen. Ifølge Joseph Campbells bok Hero With a Thousand Faces (1949) er også det meste av folkediktning varianter av denne fortellingstypen. Den vil derfor gjerne finnes igjen i mange eller de fleste filmer. Dette betyr at oppvåkningsfilmen ofte har trekk av fantasy (eller religion), men for eksempel Christopher Nolans Batman Begins (2005) er et eksempel på det motsatte. Batman Begins er en film om en superhelt kjent fra et amerikansk tegneserie i bladform, og superheltserier er gjerne ikke først og fremst ment å være realistiske. Men nettopp denne filmversjonen er ekstremt nøye på å vise at alle elementer er helt naturlige.

Filmer om ungdom som blir introdusert for voksenverdenen er egentlig også varianter av denne fortellingsstrukturen. Et element av introduksjon for romanse og seksualitet er ofte sentralt i slike filmer, for eksempel Mike Nochols The Graduate (1967), Trousdale & Wises Skjønnheten og udyret (1991). Også mange kampsportfilmer, som The Karate Kid av John G. Avildsen (1984) har en tydelig oppvåkningsstruktur. Tilsvarende vil også flere gansterfilmer struktureres rundt "oppvåkningen" til eller introduksjonen av en ung mann i en kriminell underverden, med Ridley Scotts American Gangster (2007) som et tydelig eksempel.

Kaleidoskopfilm / Tannhjulfilm / Ensemblefilm[rediger]

- Film som helt tydelig har flere hovedpersoner (som ikke deltar i samme gruppe). Det er en tydelig intensjon hos filmskaperen å vise paralleller eller ulikheter i skildringen av livene til forskjellige personer. Filmen må dermed gjøre stor bruk av kryssklipping. Disse skildringene møtes i en eller annen form for nav eller kjerne: enten i at personene fysisk møtes i en erfaring, eller at de har en eller annen forbindelse til hverandre. Slik kan man se at metaforene tannhjul eller kaleidoskop eller vev beskriver filmens hovedmotiv: at menneskeskjebner flettes sammen.

Kaleidoskopfilmen benytter seg ofte av et kjent politisk emne, som for eksempel Paul Haggis: Crash (2004) om rasisme, men framstiller ikke i første rekke en diskusjon om en sak. Synsvinkel ligger snarere hos hver enkelt hovedperson, og sjangeren kan dermed sies å gjøre det politiske emnet til et personlig anliggende, og gjerne fokusere på effekter i enkeltpersoners liv heller enn på samfunnsstrukturer.

Gjenoppretting av orden[rediger]

Film som skildrer en situasjon der kaos og ondskap introduseres i et samfunn, og skildrer hvordan orden gjenopprettes. Det fins tre hovedtyper, men en gitt film kan gjerne ha elementer fra alle tre:

  • Actionfilm
  • Skrekkfilm/Thriller: film som forteller om en hovedperson og gjerne en gruppe som møter en trussel, og må bekjempe den eller beskytte seg eller flykte fra trusselen. Trusselen har ofte overnaturlig eller demonisk karakter, og da kalles filmen gjerne grøsser eller skrekk, men ondskapselementet kan også være rent menneskelig, og da er gjerne sjangerbenevnelsen thriller.

- Tragedie: film med en hovedperson som har høy moral og gjerne høy byrd (høyt på strå i samfunnet). Han gjør i et tilfelle en feil ved å bryte sine egne moralske regler. Dette overmotet fører til at samfunnet rundt hovedpersonen bryter sammen, og kaos oppstår. Situasjonen blir gradvis verre inntil hovedpersonen til slutt møter sin død, og samfunnsordenen blir gjenopprettet.

Romantisk film[rediger]

Romantisk film skildrer samspill og konflikt mellom to personer som tiltrekkes av hverandre. De støter på mange problemer – både selvforskyldte og tilfeldige – før de begge forstår hva den andre vil. Avslutningen er som oftest lykkelig, særlig i moderne tid i mesteparten av film produsert av verdens store filmbyer. I noen tilfeller gjør omstendighetene at paret skilles eller ikke får hverandre.

Komedie[rediger]

Utdypende artikkel: Komedie

Film der situasjoner og dialog er bygd opp slik at de i tillegg til å fortelle et handlingsforløp med en viss grad av spenning, også skaper komikk og latter.

Produksjonsstyring og idé[rediger]

  • Auteurfilm – film styrt av et manus laget av en regissør, som har full personlig kontroll over det endelige resultatet.
  • Studiofilm – film utviklet i et filmstudio og av en produsent, der man hyrer regissør etter at de viktigste rammene for filmen er lagt
  • Manifestfilm – film som lages etter selvpålagte regler eller lover. I den grad man følger lovene kan filmen lages både på tradisjonelt auteurvis eller i tydelig kontroll av et filmstudio

Målgruppe[rediger]

Kategorier i dokumentarfilm[rediger]

Dokumentarfilm kan deles i grupper basert på saksforholdet de tar opp.

  • Historisk dokumentar
  • Politisk dokumentar
  • Biografi
  • Dokumentar om folkegrupper i et bestemt område
  • Dokumenter om et geografisk område
  • Naturfilm / Dyrefilm
  • Reisedokumentar
  • Dokumentar om et forskningsfelt

Se også[rediger]

Eksterne lenker[rediger]



This article "Filmsjanger" is from Wikipedia. The list of its authors can be seen in its historical and/or the page Edithistory:Filmsjanger. Articles copied from Draft Namespace on Wikipedia could be seen on the Draft Namespace of Wikipedia and not main one.



Read or create/edit this page in another language[rediger]