You can now use the 👤🔑 same user account on all the EverybodyWiki !


Nødnumre i Norge

Fra EverybodyWiki Bios & Wiki
Hopp til:navigasjon, søk
Warning icon.png
Nødnummer i Norge
Brann 110
Politi 112
Ambulanse 113
Nødnummer til sjøs 120
Nødnummer for døve 1412
Legevakt 116117
De norske nødnumrene 110 (brann), 112 (politi) og 113 (ambulanse) på førstehjelpskoffert fra Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Nødnumre i Norge er telefonnumre som kan ringes til en lokal nødsentral for å komme i kontakt med offentlig hjelp i nødsituasjoner.

Bakgrunn[rediger]

En brannbil merket med brannvesenets nødnummer 110
En sykebil merket med ambulansetjenestens nødnummer 113

I Norge besvares nødnumrene av:

  • 110: Brannvesenet
  • 112: Politiets operasjonssentraler
  • 113: Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral
  • 120: Nødnummer til sjøs (besvares av nærmeste kystradiostasjon)[1]
  • 1412: Teksttelefon for døve og hørselshemmede
  • 116117: Europeisk (fra 1.9.15 Norsk[2]) nummer for legevakt (nærmeste lege svarer)

Det finnes ulike nødnumre i ulike deler av verden. Noen land har flere nødnumre, andre bare ett enkelt universalnummer. I Den europeiske union er 112 standard nødnummer, men det er fullt tillatt å ha andre nødnumre i tillegg. Det er mange av landene som har dette. Sverige, Finland og Island har bare 112. I Danmark er 112 et felles hovednummer, i tillegg finnes telefonnummer 1813 i Region Hovedstaden, der borgerne kan ringe og få medisinsk hjelp.[3]

I Norge kan en ringe direkte til de enkelte nødetatene. Uansett hvilket av de tre hovednumrene en ringer, kan en ved behov bli satt videre til en annen etat. Om en bør samle alle nødnumrene under ett enkelt nummer, diskuteres.[4]

Nødnummeret 112 har svært god tilgjengelighet fra mobiltelefon da de er utstyrt med programvare for «Emergency Call Setup» som støtter det nummeret. Det betyr at en når frem, selv om en ikke har simkort i mobiltelefonen, eller dekning fra egen operatør.[5]

Historie[rediger]

En brannbil merket med brannvesenets gamle nødnummer 001

Det første nødnummeret ble opprettet i den engelske hovedstaden London i 1937.[trenger referanse] Nødnummeret var 999.

I Norge var det tidlig på 1960-tallet etablert nødsentraler ved flere politikamre, blant annet i Bærum. I 1964 kom innstillingen til «Nødhjelpsutvalget» som anga at alle politikammer skulle ha nødhjelpsmottak. Sentralene skulle utvikles av Televerket og politiet skulle være mottaker av nødanrop idet en antok at politiet i mange tilfeller ville bli tilkalt uansett art av nød.[trenger referanse] Felles nødnummer skulle være 000. Dette fordi telefoner i Oslo og resten av landet hadde forskjellig nummerskive. «0» var imidlertid på samme sted på begge typer.[trenger referanse]j

Televerket produserte 52 sentraler og startet installasjonen av disse. Etter kort tid oppsto det diskusjoner omkring finansieringen av driften av 000-sentralene. Dette førte til «Hordaland-modellen» etter et initiativ fra Haukeland sykehus. Hver hjelpeinstans fikk ansvar for eget nødmottak og eget nummer: 001 for brann, 002 for politi og 003 for ambulanse. Ved at ikke alle siffer var like ble antall feilanrop noe redusert.[trenger referanse] I 1993 ble nummrene justert til 110, 112 og 113.

Etter at serien Rescue 911 ble populær i Norge, begynte mange nordmenn å ringe 911 i nødstilfeller. Derfor viderekobler de fleste mobiler som selges i Norge 911 til 112.[6]

Referanser[rediger]

  1. «Kystradio». Besøkt 19. juli 2018. 
  2. http://www.tv2.no/a/7319360 | 1. september innføres det et nytt nasjonalt nummer til legevakten, 116 117.
  3. «Viktig med framdrift i utviklingen av felles nødnummer 112» Arkivert 26. desember 2013 hos Wayback Machine., fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
  4. «Viktig med framdrift i utviklingen av felles nødnummer 112» Arkivert 26. desember 2013 hos Wayback Machine., fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
  5. «Det beste nødnummeret», artikkel fra nettstedet dinside.no november 2010
  6. Har snikinnført 911 hos Dagbladet


This article "Nødnumre i Norge" is from Wikipedia. The list of its authors can be seen in its historical and/or the page Edithistory:Nødnumre i Norge. Articles copied from Draft Namespace on Wikipedia could be seen on the Draft Namespace of Wikipedia and not main one.

Informasjonskapsler hjelper oss å levere. Ved å bruke tjenesten vår godtar du vår bruk av informasjonskapsler.