Sierra Leones Venner

Fra EverybodyWiki Bios & Wiki
Hopp til:navigasjon, søk

Lua-feil i package.lua, linje 80: module 'Module:Namespace detect/data' not found.

Sierra Leones Venner
[[Bilde:{{#property:P154}}|frameless]]
Offisielt navn{{#statements:P1448}}
Grunnlegger(e)Elise Schanke
TypeIkke-statlig organisasjon
Org.nummer889 162 562
Stiftet2005
Land{{#statements:P17}}
HovedkontorOslo
Lua-feil i Modul:Wd, linje 165: attempt to index field 'wikibase' (a nil value).
VirkeområdeLua-feil i Modul:Wd, linje 165: attempt to index field 'wikibase' (a nil value).
TjenesterLua-feil i Modul:Wd, linje 165: attempt to index field 'wikibase' (a nil value).
FormålLua-feil i Modul:Wd, linje 165: attempt to index field 'wikibase' (a nil value).
AnsatteLua-feil i Modul:Wd, linje 165: attempt to index field 'wikibase' (a nil value). 3
MedlemmerLua-feil i Modul:Wd, linje 165: attempt to index field 'wikibase' (a nil value).
Nettstedslvenner.com
ErstatterLua-feil i Modul:Wd, linje 165: attempt to index field 'wikibase' (a nil value).
Erstattet avLua-feil i Modul:Wd, linje 165: attempt to index field 'wikibase' (a nil value).


Sierra Leones Venner (SLV) er en medlemsstyrt frivillig organisasjon. Organisasjonen ble grunnlagt i 2005 med formålet å bedre livsvilkårene til amputerte/sterkt krigsskadde og barna deres.

Organisasjon[rediger]

Sierra Leones Venner er en frivillig organisasjon som ble grunnlagt i 2005 for å bedre livsvilkårene til amputerte/sterk krigsskadde og deres barn.Organisasjonen består av daglig leder og grunnlegger Elise Schanke og et arbeidende styre på 6 personer: styreleder Toril Gythfeldt, nestleder Ingebjørg Støfring, styremedlemmene Anne Britt Strømnes, Karianne Sæther, Andreas Fleischer og Mette Arnesen og varamedlemmene Gro Hillestad Thune og Elisabeth Reizer. Sierra Leones Venner baserer sitt arbeid på frivillighet, hvor kun lokalt ansatte får lønn og godtgjørelse for arbeidet de utfører.

Historikk[rediger]

Borgerkrigen (1991-2002) i Sierra Leone kulminerte da oppgjørs geriljaen (Revolutionary United Front) stormet Freetown 6.januar 1999, gjennom angrepet «Operation No Livng Thing». Bildene fra invasjonen ble fanget opp av TV -kameraer og verdenssamfunnet fikk øynene opp for massakren og blodbadet i hovedstaden. Flere tusen mennesker ble drept, barn bortført, kvinner og jenter voldtatt og mange ble brutalt tvangsamputert. Leger uten grenser sørget for akutt hjelp, før de det ble ordnet med opphold for krigsofrene i teltleiren "Amputee-campen-i Marray Town" . Flyktninghjelpen (NRC) var allerede i landet og gjennom Utenriksdepartementet ble det bevilget penger for å hjelpe amputerte og hard skadde krigsofre. En undersøkelse i "Amputee campen" viste at det var husvære de trengte mest av alt, nest etter mat og medisinsk hjelp (NRC 2000). Dermed ble det ett byggeprosjektet, med Elise Schanke som prosjektleder. Da NRC faset ut av Sierra Leone i 2005, hadde 420 sterkt krigsskadde mennesker fått tak over hode og hjelp til selvhjelp (NRC: Final report on the Amputee Project).

Sierra Leones Venner (SLV) blir til[rediger]

Hundrevis av fattige og lidende amputerte var uten bolig da Flyktninghjelpen faset ut i 2005, særlig var det mange som befant seg i grisgrendte strøk på avsidesliggende steder . Etableringen av SLV hadde derfor som formål å fortsette byggeprosjektet. krigsofre fra grisgrendte strøk som prioritet, såkalt kalt "hidden amputtees" Gjennom nye bevilgninger fra Utenriksdepartementet (UD)i 2006 ble det mulig å implementerer årlige prosjekter for krigsofre like fram til høsten 2013. Da hadde SLV bygget 468 boliger og bidratt med hjelp til selvhjelp til boligeierne og deres familier (SLV 2013; Sluttrapport til Norad/UD -2013). Tilsammen har NRC og SLV bygget 888 boliger på over 100 ulike steder i Sierra Leone. Nærmere 10.000 mennesker( krigsofre og deres familier) har blitt med husvære og hjelp til selvhjelp.

SLVs program[rediger]

Sierra Leones Venner og Flyktninghjelpen (NRC) har til sammen bygget 888 hus.

SLVs program har omfattet:

  • Bygging av 468 boliger, alle utendørs vaskerom og toalett. Til hver bolig hører et stykke jord, nok til å dyrke kassava, yams og andre nyttevekster.
  • Bevisstgjøringsseminarer med fokus på menneskerettigheter og funksjonshemming. Seminarene ble holdt i landsbyene før byggeprosjektene starer opp.
  • HIV/AIDS-kampanjer (til andre organisasjoner tok over i 2008).
  • Jordbruk i større målestokk: Flere går sammen og danner laug for å effektivisere risdyrkningen. Over-høvdingene sørger for at jord stilles til disposisjon.
  • Arbeid for fred og forsoning gjennom sang, dans og musikk. Ett band," Peace-Band", ble etablert i 2007 for å styrke SLV sitt fredsarbeid. Bandet var sammensatt av amputerte og tidligere barnesoldater, de lanserte to album (2008,2013)
  • Bygging 28 brønner med håndpumper.
  • Bygging av 15 enkel forsamlingshus (peace-huts) rundt byggefeltene, ett kommunehus i Tikonko og ett kontorbygg for krigsofrenes landsforening AWWA (Association of War Wounded and Amputees ) i Freetown. De amputertes fotballklubb SLSC, fikk støtte i etableringsfasen men klarte senere å skaffe midler gjennom klubbens keeper unge Jabati Mambu.
  • SLV har støttet rekreasjonsaktiviteter som drama og fotball. Dansegrupper i tradisjonell afrikansk dansk ble opprettet i de største områdene som i "Norway" (i Kenema), i "Oslo" ( i Makeni) og i" Bærum" (i Bo).
  • Støtte til øyeblikkelig hjelp og kronisk syke i SLV s boligfelt. Blant annet ble 210 pasienter operert, ofte gjennom kompliserte inngrep når utenlandske leger var i landet.
  • Støtte under Ebola-epidemien, hvor SLV fokuserte på opplysningsarbeid og forebyggende tiltak i nært samarbeid med AWWA og "Peace-Band" som laget låter som ble spilt i radiostasjonene.
  • Under Ebola-epidemien i 2014 hvor Sierra Leone ble hardt rammet, fokuserte Sierra Leones Venner på opplysningsarbeid og forebyggende tiltak for deres målgruppe i de landsbyene de hadde bygget hus. Da SLV bygde landsbyer i Kenema kom i karantenen, samlet SLV inn penger til mat og medisiner, som ble bragt ut til krigsofrene.
  • SLV har alltid hatt et nært samarbeid med de amputerte og deres landsomfattende organisasjon AWWA . I 2010 valgte organisasjonen en en ny president , Mr. Edward Conteh, som avløste AWWAs tidligere frontfigur, Alhaji Jusu Jarka. SLV fortsatte det gode samarbeidet. Andre nære samarbeidspartnere har vært tradisjonelle høvdinger og jordeiere, lokale myndigheter og kvinnegrupper. SLV samarbeidet dessuten nært med landets regjering- gjennom NaCSA (National Commision for Social Action)- både sentralt og lokalt, og hadde en formell samarbeidsavtale med regjeringen vedrørende husprosjektet, som slik ble en del av det offisielle Reparation-programmet for krigsofrene. Programmet var basert på tilråinger i TRC-rapporten av 2004, hvor tildeling av boliger til amputerte og sterkt skadde var anbefalt som prioriterte oppgaver. Da regjeringen – med landets president -Dr. Ernest Bai Koroma i spissen- lanserte sitt Trust-fund for krigsofrene i 2011, var SLV sterkt til stede- sammen med Peace-band - som underholdt en forsamling på flere hundre med sanger om fred og forsoning. Det var å håpe at NaCSA ville utbetale krigserstatningen innen SLV avsluttet sitt bygge-og fredsprosjekt. Noen av krigsofrene f(de amputerte) fikk da også et beløp på ca 1.500 USD og ble lovet samme beløp senere, mens andre krigsofre i boligområdene ikke fikk noe. AWWA og krigsofrene har beklaget seg sterkt over mangelfull erstatning. De mener at et beløp på 3000 USD ikke vil rekke langt, og på ingen måte gi barna deres en god nok utdanning. (Conthe og Berghs 2014)

.

Barnehjemmet[rediger]

Under arbeidet med husbygging og forskningsarbeid viste det seg at flere barn led nød. Enten fordi de var foreldreløse eller hadde foreldre som var så traumatisert etter krigen at de ikke var i stand til å ta seg av dem. Derfor grunnla SLV i 2013 et barnehjem i Lungi som heter Mama Elisas Blomsterbarn med 15 barn i alderen fra 1 til 18 år. SLV sitt mål på lengre sikt er å arbeide for re-integrering av barna i sine lokalsamfunn hos famille eller andre egnede omsorgs personer.

Fremtidig behov[rediger]

Bortimot 1000 mennesker antas ha overlevd tvangsamputasjoner eller annen grov tortur under krigen. Mange av dem har falt fra etter hvert. Våren 2013 satte SLV sluttstrek for husbyggingen da de ikke fant flere som tilfredsstilte deres krav for å bli huseiere. Kriteriene var utarbeidet i samråd med representanter fra krigsofrenes landsforening, regjeringen og andre organisasjoner som har arbeidet med krigsofrene. Det dukket opp et fåtall kvinner etter prosjektstopp, annonseringen gått dem hus forbi. SLV har forsøkt å hjelpe kvinnene på andre måter, som for eksempel «hjelp til selvhjelp» gjennom småskalahandel (petty trading).

Eksterne lenker[rediger]

  • SLVs nettside Videoer: Current-USA 2006, After the Blood Diamond avTaavi Vartia, Finland 2008, The Flower Children av Kari Grete Alstad, Lungi 2014. Fredrik Græsvik i TV2, 2015. Artikler: Anne Thurmann Nielsen: Dagbladet 2004, Elise Schanke: Forced Migration Review 2004 og Bistandsaktuelt 2005. Terje Marøy: Atlasalliansen 2005 og VG 2005. Jan Sæterli: Dagsavisen 2007. Umarhu Fofana: Potico 2013. Kari-Grete Alstad: Fosnafolket 2014 og Dagsavisen 2015.  Hilde Firman Fjellså: Klassekampen 2017.SLVs Prosjektrapporter og Årsrapporter 2001-2017. Bøker/Master/Phd-arbeider: Nina Kristin Sørheim: Sierra Leone Reparations Program 2010, Maria Berghs: War and embodied memory 2007. Edward Conteh og Maria Berghs: Mi At Don Poil -on reparation in Sierra Leone, 2014.


This article "Sierra Leones Venner" is from Wikipedia. The list of its authors can be seen in its historical and/or the page Edithistory:Sierra Leones Venner. Articles copied from Draft Namespace on Wikipedia could be seen on the Draft Namespace of Wikipedia and not main one.

Informasjonskapsler hjelper oss å levere. Ved å bruke tjenesten vår godtar du vår bruk av informasjonskapsler.