Styrting av Slobodan Milošević
Lua-feil i package.lua, linje 80: module 'Module:Namespace detect/data' not found. Lua-feil i package.lua, linje 80: module 'Module:Namespace detect/data' not found. Opprøret og regjeringsskiftet i Serbia og Montenegro på høsten år 2000 markerer slutten på regimet til Slobodan Milošević i Rest-Jugoslavia. Protestene mot regimet begynte i Beograd etter presidentvalget 24. september 2000, og kulminerte med at Milošević og hans regime gikk av 5. oktober samme år. Milošević-regimets manøvreinger for å beholde makten etter valget utløste demonstrasjoner som etter hvert vokste til den såkalte bulldoserrevolusjonen.[1] Hendelsen er noen ganger omtalt som 5 oktober-styrtingen (serbisk: Петооктобарска револуција eller «Den 5. oktober-revolusjonen») eller den serbiske oktoberrevolusjonen. Utrykket bager revolucija (bulldoserrevolusjonen) skriver seg fra at demonstranter angrep Radio-Tv Serbia bygningen med anleggsmaskiner.[2][3][4] Bygningen ble da regnet for å være et symbol på Milošević-regimets propaganda.
Etter at han var avsatt ble Milošević værende i Serbia. Han ble arrestert for krigsforbrytelser under Kosovokrigen i april 2001 og etterhvert utlevert til den internasjonale straffedomstolen for Jugoslavia.[5][6][7] Opposisjonen i landet hadde blant annet i 1996 forsøkt å skifte ut Milošević.[2]
Protestenes utvikling[rediger]
Protestene startet opprinnelig med streiker i Kolubara-gruvene 9. september,[8] der man produserte det meste av Serbia's elektrisitet.[9]
Slobodan Milošević hadde på dette tidspunktet ett år igjen av sin presidentperiode. Han ønsket å endre reglene for valg av landets president, fra et valg foretatt av parlamentet til direkte valg av folket. Dermed regnet han med å beholde makten i ytterligere fire år. Opposisjonen samlet seg om Vojislav Kostunica som motkandidat.[10]
Valget ble avholdt 24. september 2000. Den 25. september hevdet opposisjonen at Kostunica var valgets vinner, med 55 % av stemmene. Det statlige valgbyrået hevdet dagen etter at Kostunica kun hadde fått 48 % av stemmene, mot Milošević 40 %. Det var derfor nødvendig med en ny valgomgang. Den 27. september strømmet det hundretusener ut i Beograds gater som protest mot myndighetenes påstand om valgresultatet.[10]
Den 4. oktober raidet politiet gruvene i Kolubara-distriktet. Da Kostunica ankom gruveområdet ble han tatt imot som en helt av arbeiderne.[10]
Konstitusjonsdomstolen underkjente valgresultatet og slo fast at Milošević skulle fullføre valgperioden som det gjensto ett år av. Dette ble imidlertid avslått av opposisjonen.[10]
Protestene nådde sitt høydepunkt den 5. oktober 2000. Flere hundre tusen demonstranter fra hele Serbia kom til Beograd for å protestere, og ropte «Han er ferdig! Han er ferdig!»[11][12] I motsetning til tidligere protester, var det ingen politiaksjon i stor skala. Parlamentet ble delvis brent ned under protestene.[1] Sikkerhetsstyrkene unnlot å bruke vold mot demonstrantene blant annet fordi det var slektning og folk de kjente.[13]
Momcilo Perisic, en tidligere general som hadde blitt opposisjonspolitiker, uttalte at militæret hadde lovet å forholde seg nøytrale. Flere politistasjoner i Beograd ble overtatt av demonstrantene. Demonstranter inntok også kontorene til det jugoslaviske venstre (Југословенска Левица), partiet ledet av Mirjana Marković. En del av demonstrantene var arbeidere som hadde kommet til Beograd fra byer i provinsene. Politiet forsøkte å stanse demonstrantene med tåregass og demonstranter truet politisperringer med en bulldoser (eller hjullaster). Demonstrantene overveldet politiet som rømte, og demonstrantene inntok parlamentsbygget. Etter hendelsene ved parlamentet, gikk demonstrantene mot hovedkontoret til Radio-televizija Srbije.[14][15] Flere hundre tusen skal ha deltatt i demonstrasjonene.[16][17]
Protesten ble kalt «bulldoserrevolusjonen» etter en av de mest minneverdige episoder fra en protest som varte en hel dag. Ljubisav Đokić, kalt Joe, startet en hjullaster som han brukte til å angripe en bygning i Beograd.[a] I denne bygningen var serbisk statlige tv - RTS. Bygningen hadde i et tiår blitt et symbol og en bastion for Milošević styre. Da bygget ble overtatt, ble stasjonen raskt omdøpt til Novi-RTS («Nye RTS») som et tegn på at regimet hadde mistet makten.
Selv om protesten for det meste var rolig, døde to mennesker. Jasmina Jovanović falt under en hjullaster[18] eller ifølge andre kilder, en lastebil,[19] og Momčilo Stakić bukket under for et dødelig hjerteinfarkt.[20] 65 personer ble skadet i opptøyene.
Milošević sa at han ville gjerne trekke seg når hans periode utløp i juni 2001. På grunn av press forårsaket av protester trakk Milošević seg 5. oktober 2000 og Vojislav Kostunica overtok som president. Milošević ble værende i landet og arrestert i begynnelsen av april 2001.[21]
Referanser[rediger]
- ↑ 1,0 1,1 «How 5 revolutions got their names». Christian Science Monitor. 19. januar 2011. ISSN 0882-7729. Besøkt 21. april 2021.
- ↑ 2,0 2,1 Thompson, M. R., & Kuntz, P. (2004). Stolen elections: the case of the Serbian October. Journal of Democracy, 15(4), 159-172.
- ↑ Gordy, E. D. (2000). Serbia’s Bulldozer Revolution: Conditions and Prospects. Southeast European Politics, 1(2), 78-89.
- ↑ Beissinger, Mark R. (2007). «Structure and Example in Modular Political Phenomena: The Diffusion of Bulldozer/Rose/Orange/Tulip Revolutions». Perspectives on Politics. 2. 5: 259–276. ISSN 1537-5927. Besøkt 21. april 2021.
- ↑ Grosscup, S. (2003). The Trial of Slobodan Milosevic: The Demise of Head of State Immunity and the Specter of Victor's Justice. Denver Journal of International Law & Policy, 32, 355.
- ↑ NRK (29. juni 2001). «Glede i Balkan over utleveringen». NRK. Besøkt 21. april 2021. «Ledere i det ene landet i det tidligere Jugoslavia etter det andre uttrykte torsdag sin glede over utleveringen av tidligere president Slobodan Milosevic til Haag-domstolen»
- ↑ Magliveras, Konstantinos D. (1. april 2002). «The Interplay Between the Transfer of Slobodan Milosevic to the ICTY and Yugoslav Constitutional Law». European Journal of International Law. 3. 13: 661–677. ISSN 0938-5428. doi:10.1093/ejil/13.3.661. Besøkt 21. april 2021.
- ↑ Bujosevic, Dragan (2003). «The Battle of Kolubara». I Bujosevic, Dragan. The Fall of Milosevic: The October 5th Revolution (English). Palgrave Macmillan US. s. 16–23. ISBN 978-1-4039-7677-2. doi:10.1057/9781403976772_4. Besøkt 21. april 2021.
- ↑ «Neke vođe štrajka nisu bile na proslavi godišnjice». Besøkt 8. april 2018.
- ↑ 10,0 10,1 10,2 10,3 «BBC NEWS | Europe | Timeline of an uprising». news.bbc.co.uk. Besøkt 21. april 2021.
- ↑ «Serbia as one example of US meddling in foreign elections» (English). 19. februar 2018. Besøkt 22. februar 2019.
- ↑ Shane, Scott (17. februar 2018). «Russia Isn't the Only One Meddling in Elections. We Do It, Too.». The New York Times. Besøkt 22. februar 2019.
- ↑ «How many people does it take to oust a political leader?». BBC News (English). 19. september 2020. Besøkt 21. april 2021.
- ↑ «Yugoslavia's hated regime crumbles: from the archive, 6 October 2000». the Guardian (English). 6. oktober 2014. Besøkt 21. april 2021.
- ↑ https://www.theguardian.com/world/2000/oct/06/balkans5
- ↑ Chenoweth, Erica (23. oktober 2013). «The Dissident's Toolkit». Foreign Policy (English). Besøkt 21. april 2021. « Take an example from the so-called "Bulldozer Revolution," a Serbian people power revolution against Slobodan Milosevic that toppled him in October 2000. In this case, once it became clear that hundreds of thousands of Serbs were descending on Belgrade to demand that Milosevic leave office, policemen ignored the order to shoot on demonstrators. When asked why he did so, one of them said: "I knew my kids were in the crowd.»
- ↑ Kanzleiter, Boris (2009). «Serbian Revolution of October 2000». The International Encyclopedia of Revolution and Protest (English). American Cancer Society. s. 1–3. ISBN 978-1-4051-9807-3. doi:10.1002/9781405198073.wbierp1332. Besøkt 21. april 2021. «On October 5, 2000, several hundred thousand protesters gathered in the center of Serbia's capital, Belgrade. The international media reported live when a few demonstrators drove a bulldozer into the parliament, which was later set on fire by angry crowds.»
- ↑ «Otkriven spomenik Jasmini Jovanović».
- ↑ «Parties, citizens mark 5 October». B92. 5. oktober 2007. Besøkt 29. januar 2014.
- ↑ «Momčilo Stakić umro na ulicama Beograda».
- ↑ NRK (1. april 2001). «Milosevics vekst og fall». NRK. Besøkt 21. april 2021.
Eksterne lenker[rediger]
- «Timeline of an uprising». BBC News. 6. oktober 2000.
- Kamenko Pajić. «Downfall of Slobodan Milošević». Kamenko Pajić. (pictures)
This article "Styrting av Slobodan Milošević" is from Wikipedia. The list of its authors can be seen in its historical and/or the page Edithistory:Styrting av Slobodan Milošević. Articles copied from Draft Namespace on Wikipedia could be seen on the Draft Namespace of Wikipedia and not main one.
