Blårev-dommen

Fra EverybodyWiki Bios & Wiki
Hopp til:navigasjon, søk

Blårev-dommen er en dom avsagt av Høyesterett i 1938, og publisert i Rt. 1938 s. 602.

En kjøper hadde kjøpt blårev, mink og sølvrev fra Nord-Amerika til en pelsfarm. Blårevene hadde innvollsmark og skabb. De var ikke kontraktsmessige. Kjøper reklamerte på de først ankomne blårevene, beholdt mink og sølvrev og hevet kjøpet for resten av dyrene og krevde tilbakebetalt pengene for blårevene samt kostnader til frakt og karantene.[1] Selger kunne ved tilbørlig aktsomhet ved sending av dyrene ha oppdaget tilstanden til blårevene og gitt beskjed, så kjøpet kunne blitt hevet før fraktomkostninger etc. tilkom. Selger anførte at kjøper ved adgang til å heve kontrakten ville få en berikelse fordi pelsdyrmarkedet sank akkurat ved hevingen. Men kontraktsbruddet (mangel og brudd på lojalitetsplikt ved å ikke si ifra om tilstanden til dyrene - en tilstand kjøper burde eller måtte vite om, synbar ved sending fra Amerika) var såpass grovt at kjøper kunne heve hele kontrakten og få erstattet sin negative kontraktinteresse.[2][3] (noen[hvem?] mener det er den positive kontraktinteresse som tilkjennes erstattet).

Referanser[rediger]

  1. Auren, Ervin B.; Runde, Aslak (1994). Dommer i kjøpsrett. Oslo: Universitetsforl. s. 101. ISBN 8200024873. 
  2. Hov, Jo (1995). Avtaleslutning og ugyldighet. Oslo: Papinian. s. 97. ISBN 8291060045. 
  3. Hov, Jo (1980). Avtalerett. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200053148. 


This article "Blårev-dommen" is from Wikipedia. The list of its authors can be seen in its historical and/or the page Edithistory:Blårev-dommen. Articles copied from Draft Namespace on Wikipedia could be seen on the Draft Namespace of Wikipedia and not main one.

Informasjonskapsler hjelper oss å levere. Ved å bruke tjenesten vår godtar du vår bruk av informasjonskapsler.