Clara Weltzin-arven
Clara Dorothea Weltzin (født 7. mars 1925 i Oslo, død 15. februar 2007 i Oslo)[1] var en Oslo-kvinne som ble en fremtredende skikkelse i 2008, da det ble kjent at hennes arv skulle gis til en rekke norske personer og organisasjoner som arbeidet mot fremmedinnvandring til Norge, etter avdødes eget ønske.
Hun skal ha vært aktiv i Norsk Kvinnesaksforening på 1960-tallet, og var en del av en delegasjon som reiste til London i 1967[2] og ble valgt inn i styret i 1970.[3]
Testamentet[rediger]
Clara Weltzin hadde ingen livsarvinger, og hadde dermed testamentert bort sin arv til mennesker og organisasjoner som jobbet mot fremmedinnvandring til Norge. Imidlertid hadde hun gjenlevende familie, minst én kusine og nieser og nevøer.[4] Testamentet hennes ble ferdigstilt og underskrevet 15. februar 1999, åtte år før hennes død.[5]
Under følger en transkripsjon av testamentet:
TESTAMENT
Undertegnede Clara Weltzin f. 07031925 35040, som er ugift og ikke har livsarvinger, erklærer herved som min siste vilje at det ved min død skal forholdes på følgende måte med min formue og mine eiendeler:
- Leiligheten i Vallegaten 12C, 0454 Oslo, [SENSURERT] selges til norsk født av norske foreldre. Nettobeløpet for leiligheten skal gå til organisasjoner og personer som arbeider mot fremmedinnvandring til Norge. Da det ikke er mulig i dag å si hvilke personer eller organisasjoner som vil arbeide aktivt mot fremmedinnvandring ved min død, vil jeg at høyesterettsadvokat Erik Gjems-Onstad, Bjarne Pettersen, Svaldalsv 11, 5500 Haugesund, Norvald Aasen, 6976 Kvammen og Egil Karlsen, Stordamvn 36, 0671 OSLO sammen skal fordele midlene til de personer og organisasjoner som disse på det tidspunktet mener vil bruke midlene best til de formål jeg ønsker. Hvis noen av de nevnte personer er falt bort eller ikke er villige, overlates det til de øvrige å foreta fordelingen.
- Alt løsøre/innbo og bankkonto og andre verdier skal tilfalle [SENSURERT] og være hans særeie.
- Det må settes av nødvendig beløp til gravlegst på Vår Frelses Gravlund [SENSURERT].
Advokat Sverre K Berge, Grensen 12-0159 OSLO skal være testamentfullbyrder/bobestyrer de som han praktiserer og er villig. Ellers en som Oslo skifterett måtte utpeke hvis behov. Utgifter til fullbyrdingen av testamentet tas av bankinnskuddene.
Testamentet deponeres i Oslo Skifterett.
Oslo den 15/2 - 99
Clara Weltzin
Som særskilt tilkalte vitner bekrefter vi at dette testamentet i dag mens begge var tilstede samtidig, ble undertegnet av Clara Weltzin. Vi underskriver hennes ønske og mens hun er tilstede, likesom vi bekrefter at hun hele tiden har full normal dømmekraft og opprettet testamentet av fri vilje.
Oslo 15/2 - 99
[SENSURERT] Advokat Sverre K. Berge
Kopi til testator, og Erik Gems-Onstad</blockquote>
Komiteen, pengene og mottakere[rediger]
Komiteen som skulle forvalte pengene var personlig utvalgt av Weltzin selv. Mennene som ble utnevnt hadde tidligere skilt seg ut som innvandrerfiendtlige skikkelser i norsk offentlighet. Erik Gjems-Onstad, komiteens leder, var tidligere motstandsmann, idrettsstjerne, stortingspolitiker og høyesterettsadvokat. På 1980-tallet begynte Gjems-Onstad å gjøre seg bemerket som svært innvandrerfiendtlig, fremmet eugenikk og rasebiologi, og vanket i miljøer sammen med kjente nynazister og innvandrerfiendtlige aktivister som Erik Blücher, Øystein Hedstrøm, Bastian Heide, og Torfinn Hellandsvik.[6] Salget av leiligheten etter Clara Weltzin gav komiteen 2,7 millioner, som den skulle forvalte fra og med 2008. En rekke mennesker har vært bekreftet som tenkte mottakere, og en hel del personer har vært spekulert som potensielle mottakere. Ingen av menneskene på listen ble gjort kjent før hennes død. Av de mest kjente og kontroversielle personene og organisasjonene finner man:
Ole Nicolai Kvisler, en av mennene bak drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Det ble etter Claras død gjort kjent at Ole Kvisler var foreslått til å motta 250 000 kroner.[7] Gjems-Onstad mente at han var uriktig dømt i en politisk rettssak.[8]
NorgesPatriotene skulle motta 250 000 kroner, og lederen Øyvind Heian skulle som privatperson også få 250,000.[9]
Den nynazistiske organisasjonen Vigrid var opprinnelig tiltenkt 50 000 kroner i støtte.[8]
Arne Tumyr sto angivelig oppført på Gjems-Onstads liste med et ukjent beløp. Den tidligere FrP-politikeren er mest kjent for sitt utsagn i 1999, da han hadde ytret at å advare mot innvandring var like naturlig som nordmenn som advarte mot nazismen før invasjonen i 1940.[10]
Hege Søfteland og Erik Gjems-Onstad stiftet i 1991 det konservative og innvandringsfiendtlige partiet Nasjonaldemokratene. Søfteland sto også angivelig på Gjems-Onstad liste, med ukjent beløp.[10]
Erik Gjems-Onstad satte av 550 000 kroner i honorar for sitt arbeid.[11]
Kontrovers[rediger]
Komiteen og arvens natur, samt de potensielle mottakerne, førte til betydelig oppmerksomhet i media. Benjamin Hermansens mor, Marit Hermansen, sa blant annet til Aftenposten: «Jeg blir dårlig i kroppen min av å vite at en av dem som drepte Benjamin, får store penger for det han gjorde».[11]
Advokaten Sverre Berge valgte til slutt å trekke seg som bobestyrer i mars 2010, grunnet oppmerksomheten rundt testamentet.[12]
Referanser[rediger]
- ↑ «Clara Dorothea Weltzin - Døde 1951 - 2014 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 15. desember 2023.
- ↑ «Nationen, fredag 28. juli 1967». www.nb.no. Besøkt 15. desember 2023. «Side 3»
- ↑ «Akers-Posten, fredag 19. juni 1970». www.nb.no. Besøkt 15. desember 2023. «Side 5»
- ↑ «Aftenposten : [1.versjon], onsdag 21. februar 2007». www.nb.no. Besøkt 15. desember 2023. «Vår tante og min kusine Clara Dorothea Weltzin født 7. mars 1925, sovnet stille inn på Paulus sykehjem i dag. Oslo, 15. februar 2007. Familien»
- ↑ TV2 (u.d.). «Digital fotokopi av testamentet» (PDF). Besøkt 15. desember 2023.
- ↑ «PFU-sak 95-157». Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 15. desember 2023. Parameteren
|url-status=støttes ikke av malen. (hjelp) - ↑ «Nynazister kjemper om millionarv». Verdens Gang (VG). 10. juni 2008. s. 12. «I et av forslagene til fordeling av arven var Ole Nicolai Kvisler tilgodesett med en kvart million korner, som TV2 meldte i går.»
- ↑ 8,0 8,1 NRK (9. juni 2008). «Ville betale Benjamins drapsmann». NRK. Besøkt 16. desember 2023.
- ↑ ««Arvinger» med norsk blod i årene». Dagsavisen (norsk). 10. juni 2008. Besøkt 16. desember 2023.
- ↑ 10,0 10,1 Jonstad, Oddbjørn (2009). Norsk innvandringshistorie : dag for dag. B. 1. Soliver forlag. s. 77, 138-139. ISBN 9788292690017.
- ↑ 11,0 11,1 NTB (11. juni 2008). «Sterke reaksjoner på testamente». Aftenposten. s. 12.
- ↑ «Gudbrandsdølen Dagningen, mandag 22. mars 2010». www.nb.no. Besøkt 15. desember 2023. «Det er av personlige overbevisningsgrunner, sier advokaten til TV 2»
This article "Clara Weltzin-arven" is from Wikipedia. The list of its authors can be seen in its historical and/or the page Edithistory:Clara Weltzin-arven. Articles copied from Draft Namespace on Wikipedia could be seen on the Draft Namespace of Wikipedia and not main one.
