Geilo Handelslag

Lua-feil i package.lua, linje 80: module 'Module:Namespace detect/data' not found. Lua-feil i package.lua, linje 80: module 'Module:Namespace detect/data' not found.

Hol handelslag er en forretning som ble stiftet i 1908, med Engebret S. Aaker som styrer. Forretningen leide i begynnelsen lokaler av Knut O. Fossgård og Ivar Slettemoen, men kunne i 1914 flytte inn i et nybygd hus på Geilo, hvor butikken ligger den dag i dag. Geilo handelslag har siden den gang vært en av de mest dominerende forretninger på Geilo.

Historie[rediger]

Hol Landboforening stiftet i 1908 Hol Handelslag, og skal som foreløpig ordning ha utsalg på Geilo, -senere skal det bli bygget i Gyrihaugene (der åndssvakehjemmet nå ligger). Det første styret bestod av formann Ivar Slettemoen og styremedlemmene Knut Fossgard, Rognald Brusletto, Ole Reinton, Ola T. Myro og Ola Olsen Larsgård.

I 1909 ble Hol Spareforening stiftet med utsalg i Hol, og da ble planen om å flytte Hol Handelslag bortlagt. Myro og Larsgård flyttet så over til Hol Spareforening, og gikk dermed ut av styret i Hol Handelslag. Medlemskontigenten var en engangsbetaling på kr. 2,-, og garanti for kr. 40,-. Formue ved starten var kr. 400,-, og lån fra Hol Spareforening på kr. 4000,-.

E. S. Aaker ble ansatt som bestyrer med en årslønn på kr. 600,-, med et tillegg på 1% av omsetningen, og 5% av nettoutbyttet. Ola Isungset sendte et brev til den nyansatte bestyrer, hvor han gikk ut fra at E. S. Aaker kunne skaffe seg noe arbeid ved siden av, da det nystiftede handelslaget ikke ville ha nok arbeid til ham.

Den første bestyrerboligen var hos Mari Vesleslåtten, og den første ekspeditøren var Hermun Foss, som sluttet etter kort tid. Hol Handelslag leide hus av Knut O. Fossgaard og Ivar Slettemoen, som hadde bygd det huset Harald Aaker nå har. Pakkhuset sto på den tomten hvor Ola Aaker nå har hus. Det var hestestall med plass til 10 hester, på den tomten hvor Olav Slettemoen har huset sitt.

Denne stallen ble bygd ved at Hol Handelslag kjøpte materialene, og Slaatabøndene satte den opp gratis, mot at de fikk gjødselen fra stallen.

På dette stedet drev Hol Handelslag fram til 1911. Vann til både butikkvask og husholdningen måtte bæres fra et oppkomme, som lå der Bakkegårds Pensjonat nå ligger (det gamle ungdomsherberget). Det ble laget en brønn ovenfor vegen ved A. Mykkeltveits hus, men med dårlig resultat.

Butikken holdt oppe om kvelden så lenge det var en mann som ville stå der inne, men senere ble stengetiden satt til klokken 9 om kvelden. I 1911 leide handelslaget hus hos Knut Trageton i «Lauvheim» (Hvammens hus).

Butikken lå der hvor turistkontoret er nå, og lagerhuset er det samme som står der i dag. Hestestallen sto litt lenger ned i bakken. Men det var fremdeles like vanskelig med vann, så den første tiden måtte det bæres fra oppkommet ved Bakkegårds Pensjonat. Kari Aaker, som fremdeles var den som hadde butikkvasken, sier at gamle Ole Slåtten laget en vassele til henne, og det synes hun var et stort fremskritt.

Telefonen ble innlagt 3. februar 1912, og i 1913 ble firmanavnet forandret til Geilo Handelslag.

I 1914 leide handelslaget tomt hos Lars Vesleslåtten, med en årlig leie på 50 kroner. Senere er tomten utvidet flere ganger, men det er fremdeles leietomt. Byggenemnda bestod av Andres Slåtto, Lars Rønsgård og Ola Årseth.

Bestyreren E. S. Aaker ville ha et større pakkhus, men byggenemnda kunne ikke gå med på dette, selv om Aaker tilbød dem å betale meromkostningene i tilfelle planen ikke ble godkjent av årsmøtet.

Til vanlig ble det utbetalt 4-5 % kjøpeutbytte, men i 1921 ble det utdelt 7 %.

Dette var bestyreren imot, da han mente at man hadde en nedgangstid i vente og det da kunne være godt å ha noe å falle tilbake på. Årsmøtet vedtok allikevel å dele ut 7 %.

Den første tiden var det ikke mat og kaffe å få på årsmøtet. Dette synes bestyreren var noe smålig, så et år spanderte han mat og kaffe på alle de fremmøtte, av egne penger. Dette syntes laget var så som så, og senere har det alltid vært mat og kaffe på årsmøtet.

Revisorene fant aldri noen feil de første årene. Det meste som de heftet seg ved, var om Handelslaget hadde fått tilbake alle tomsekkene. Kladdeboken og liste over utestående fordringer gikk på utlån i hele forsamlingen, så hvert medlem kunne se hvem som var skyldig.

Opprettelse av egen kjøttforretning[rediger]

I en typisk fjellbygd som Hol har det alltid vært, og vil alltid være husdyrhold. Salg av livdyr og delvis slakt var en forretning for omflakkende handelskarer. Hver vinter i februar-mars kom disse handlende på sine årlige turer for kjøp av dyr som skulle leveres om våren.

Ved sankthanstider kom så handelskarene tilbake på «sanken», samlet sine dyr og reiste til en god fjellhavn. Når så høsten kom, reiste de med driften utover åsene ned til flatbygdene for å selge.

Den slags handel blir fremdeles drevet, men transporten nedover går nå enten på jernbanevogn eller med bil.

Hallingene har ord på seg for å være flinke handelsfolk, men om alle bønder var like flinke til å selge dyrene sine på denne måten, er tvilsomt. Det var aldri snakk om kilopris, bare slumphandel, og da var det vel oppkjøperen som hadde den beste og sikreste beregning på hva dyret var verd.

Oppkjøperne var også sterke pengekarer, som lånte ut penger til bøndene. Dette var ofte tvingende grunner for at bonden måtte selge sine dyr til denne oppkjøperen.

Da Geilo Handelslag hadde vært i drift i 15 år, og de fleste lagsfolk var tilfreds med denne ordningen, kom spørsmålet opp om å bygge egen kjøttforretning. 43 stemte for, og 32 stemte mot. Th. Halvorsen ble ansatt som bestyrer, og hadde denne stillingen til han etter eget ønske sluttet 1 juni 1938.

Foruten kjøtt, fisk og grønnsaker, var det også en del salg og kjøp av livdyr. Alle dyr skulle da etter planen betales med kilopris for slaktedyr, men som en overgangsordning måtte det av og til betales på slump.

De omflakkende handelskarene ruslet fremdeles rundt i bygdene for å kjøpe dyr, og bestyreren for kjøttavdelingen måtte også ta runder i bygden for å få tak i slakt.

Når så bonden hadde fått et bud på dyret sitt, våget han ikke å selge til fast kilopris for ikke å risikere å tape penger på dette. I slike tilfeller måtte bestyreren drive slumphandel. Etter som årene gikk, og de fikk mer erfaring i å selge etter kilopris, var det slutt på slumpehandelen for slaktedyr.

Kjøttforretningen hadde i flere år verken kjøle- eller fryserom, og måtte slakte etter hvert som det ble solgt unna. Om våren ville bøndene bli kvitt sine foringsokser. Kjøttforretningen hadde fjøs til 8-10 foringsokser, som da ble innkjøpt om våren og foret frem til det var passe å slakte dem.

På slike kjøp av foringsokser, måtte det alltid bli slumpehandel. Bestyreren måtte også være ”sveiser”. Da fryse- og kjøleromsanlegget var ferdig, sluttet kjøttforretningen med foringsdyr.

Handelslaget bygger[rediger]

På grunn av stadig økende trafikk, kom kravet om større og mer tidsmessige lokaler frem, hvis Geilo Handelslag skulle følge med i utviklingen. I 1951 tok arbeidet med nybygget til:

Bygging av bakeri og større lagerrom, som ble tatt i bruk i 1953.
Bygging av nytt fryseri med utleie av bokser i 1954-55.
Bygging av ny butikk for kjøtt og fisk, ferdig 1. juli 1956.
Bygging av slakteri og pølsemakeri, ferdig 1. juli 1957.
Bygging av manufaktur- og sportsavdeling, ferdig 1. oktober 1956.

Samlet byggesum for nybygg fra 1951 til 1958 var 600 000 kroner. Som byggenemnd for denne siste utvidelse og modernisering av forretningen satt: T. Halvorsen, formann, S. O. Fossgård, Lars H. Foss og bestyrer A. Hoff. Arkitekt var A. Vejre. Nybygget er finansiert av Hallingdalsbankene og lagets medlemmer.

Fra 1953 har Geilo Handelslag også hatt filial på Ustaoset.

This article "Geilo Handelslag" is from Wikipedia. The list of its authors can be seen in its historical and/or the page Edithistory:Geilo Handelslag. Articles copied from Draft Namespace on Wikipedia could be seen on the Draft Namespace of Wikipedia and not main one.