Ingar Holst
| Ingar Cloimages Schjalm Holst | |||
|---|---|---|---|
 Ingar Holst i 2020 | |||
| Født | Ingar Schjalm 17. mars 1961 (63 år) Lua-feil i Modul:WikidataListe, linje 35: attempt to index field 'wikibase' (a nil value). | ||
| Død | Lua-feil i Modul:WikidataDato, linje 137: attempt to index field 'wikibase' (a nil value).Lua-feil i Modul:WikidataDato, linje 137: attempt to index field 'wikibase' (a nil value). [[Kategori:Dødsfall i Lua-feil i Modul:WikidataDato, linje 137: attempt to index field 'wikibase' (a nil value).]] Lua-feil i Modul:WikidataAlder, linje 46: attempt to index field 'wikibase' (a nil value). Lua-feil i Modul:WikidataListe, linje 35: attempt to index field 'wikibase' (a nil value). | ||
| Signatur | |||
| [[Fil:{{#property:P109}}|230x80px|Ingar Holsts signatur]] | |||
| Våpenskjold | |||
| [[Fil:{{#property:P94}}|250x200px|Ingar Holsts våpenskjold]] | |||
Ingar Cloimages Schjalm Holst (født 17. mars 1961 i Oslo[1]) er en norsk sinolog, japanolog, ordbokforfatter og forlegger. Han har i lang tid bodd i Shanghai.[2]
Han er utdannet cand.mag. fra UiO i 1986 og etablerte Ingar Holst forlag i 1994.
Forlags- og avisvirksomhet[rediger]
Forlaget utga i 1997 en av de tidligste norske e-bøkene, Narr søker prinsesse av Petter Feen.[3] Forlagets utgivelse av den voldtektsdømte Jarle Aases nøkkelroman «Skjønnheten, loven og sannheten» (2000)[4] skapte oppstandelse i Bergen, der handlingen var lagt, og ble møtt med flere søksmål.[5][6]
Holst var forlegger for nettavisa Taliban Norge.[7][8][9] Han utga i 1986 Skrifter i utvalg, på elektronisk medium. Utgivelsen ble anmeldt i Friheten av Martin Nag. Nag uttrykte blant annet at «Vel, Ingar Holst orienterer seg i språket, - og i virkeligheten og det slår gnister underveis...»[10] Da han i 1987 oppholdt seg Kina, ble hans reisebrev inntatt i Morgenbladet.[11]
Tegnsettrelatert standardiseringsarbeid[rediger]
I 1990-årene arbeidet Ingar Holst i flere år med å indeksere alle de kinesiske tegnene i Kanjidic-prosjektet etter Nelson-radikaler[12], slik at tegnene kunne søkes opp og tastes via radikaler. Den ferdige radikalindeksen til Kanjidic-prosjektet ble så implementert i tekstbehandleren NJStar (både den japanske og den kinesiske utgaven), som siden midten av 1990-tallet har vært en viktig tekstbehandler for kinesisk og japansk under Windows-plattformen.[13]
Ingar Holst har tidvis vært benyttet som tegnsettkonsulent for akademiske bokutgivelser som inneholder kinesisk tekst.[14] Han kritiserte i en kronikk på Forskning.no i 2005 Universitetet i Heidelbergs TLS-prosjekt[15] for hva han så som mangelfull koordinering med UNICODE-standarden.[16][17]
Ordbøker og bøker om kinesiske tegn[rediger]
Ingar Holst har vært redaktør for to større ordbøker mellom kinesisk og norsk.[18][19] Han har skrevet monografier om kinesiske tegns semantikk[20], systematikk og typografi. Blant annet har han navngitt Kangxi-radikalene på norsk og utviklet en norsk stavestandard for kinesiske tegn.[21] Han var i 2005 bidragsyter til den andre utgaven av Stor kinesisk-norsk ordbok.[22]
Politisk engasjement[rediger]
Ingar Holst var fra slutten av 1970-årene frem til midten av 1980-årene medlem av Unge Høyre, og han var viseformann i Ullern Unge Høyre et par år[23] og i en periode fra slutten av 1980-årene frem til midten av 1990-tallet medlem av Fremskrittspartiet. Våren 1983 var han sammen med DKSFs formann Hugo Erikssen den eneste som skaffet seg stemmerett ved DNS. Han utga poesi og prosa i Universitas, og ble ansett som en særpreget type i DKSF og studentermiljøet. «Kombinasjonen av ulastelig dress og barbert hode skilte seg unektelig ut fra den alminnelig Frederikke-gjenger, særlig når han i tillegg kjennega mer ytterliggående høyrestandpunkter enn mange trodde eksisterte, sto på stand både for Hedensk Universitetslag og Studenter for Porno.»[24] I 1989 og i årene etter var han engasjert i Fjerde juni-bevegelsen og markerte seg som en sterk kritiker av regimet i Beijing. Rundt 1990 var Holst aktiv som støttespiller[klargjør] i forbindelse med flere saker om avhoppere fra Kinas ambassade i Norge.[25][26]
I senere år er han blitt mer positiv til det kinesiske regimet. Han har uttalt at «Kina er en rettsstat som preges av humanisme og liberale verdier» og ikke lenger har et systematisk menneskerettighetsproblem,[27] og at landet er blitt «en moderne rettsstat der ytringsfriheten og de sivile rettigheter står sentralt».[28] Han uttalte i 2010 at han ikke lenger ser på demokrati og parlamentarisme som viktige for frihetsgraden i samfunnet, og han har gitt uttrykk for forståelse for at regimekritikeren Liu Xiaobo ble dømt for landssvik[2] og hevdet at han ikke hadde gjort seg fortjent til Nobels fredspris. Han har også uttrykt at det er bedre å leve som funksjonshemmet i Kina enn i Norge.
Ingar Holst har vært blant kritikerne av Norges deltakelse i NATOs okkupasjon av Afghanistan, og han var Taliban Norges talsmann i flere år.[29] Taliban Norge hadde ingen formell forbindelse til det afghanske Taliban.[30] Holst var nettavisen Taliban Norway Magazines første redaktør fra desember 2012 til januar 2015.[trenger referanse]
Emigrasjon til Kina i 2002[rediger]
Ingar Holst emigrerte til Kina i 2002 for å få behandling mot sykdommen ME.[31]
Fokus på sinnslidendes kår i Kina[rediger]
Ingar Holst giftet seg i 2014 med sin adoptivdatter Mette etter at hun utviklet schizofreni og etter at hennes familie nektet å gi henne medisiner og nektet å underskrive på innleggelsespapirene. Sykdomsutbruddet, parets åpenhet om det og det påfølgende ekteskapet skapte en voldsom oppmerksomhet i kinesisk riksmedia og ble dekket i presse og TV før[32] og etter [33]ekteskapsinngåelsen og førte til at offentlighetens fokus ble rettet mot de sinnslidendes kår i Kina, særlig utenfor de større byene. Holst klandret i ettertid norske myndigheter for sykdomsutbruddet.[34]
Utspill i media[rediger]
I 1984 erklærte Holst seg som «nullstatstilhenger» og ba Justisdepartementet om å stryke ham som norsk statsborger, noe som ble avslått. Senere knyttet han seg til den amerikanske organisasjonen World Service Authority, som vil bekjempe «nasjonalstatenes tyranni». På vegne av denne solgte han verdensborgerpass, blant annet til flyktninger og asylsøkere.[35]
I 1993 var Holst forgrunnsfigur for Laissez Faire (la det skure), som ønsket å stille til valg til Stortinget fra Oslo. Partiets valgløfte var å gjøre ingenting, bare heve lønn. De lyktes ikke å samle det antall underskrifter som kreves.[36]
Holst var en tidlig bruker av internett-tjenester.[37] I 1994 var han en av initiativtakerne til aktivistgruppa BitPeace, som ville drive aktiv motstand mot myndighetenes forsøk på å regulere virksomheten på elektroniske oppslagstavler (BBS-er), noe som var aktualisert ved at politiet hadde tatt beslag i datautstyr knyttet til distribusjon av blant annet ulovlig pornografi.[38]
I 1996 etablerte Holst Støttesenter mot rock, som arbeidet for en 30 års pause fra rock-musikk, herunder bruk av elektrisk gitar, trommer og engelske tekster.[39][40][41][42][43][44]
Holst unnlot i en rekke år å betale skatt. Da han i 1997 fikk et krav om restskatt, fikk han legeerklæring på at «det å måtte betale restskatt påfører pasienten betydelig helsemessig belastning».[45]
Sitater[rediger]
- «Etter det jeg kan se er kattemat det eneste Tron Øgrim egner seg som», Holst i et intervju over to sider i Gateavisa.[46]
- «Norge og Vest-Europa trues fra fire hold: klimalesbiatet, innvandringslesbiatet, skattelesbiatet og NATO-lesbiatet.»[47]
Referanser[rediger]
- ↑ www.holst.no Ingar Holst authorized biography. Besøkt 3. juni 2022.
- ↑ 2,0 2,1 Ingar Holst: «Å respektere folkeretten er ikke knefall», innlegg på NRK Ytring 31. juli 2017; besøkt 10. juni 2022.
- ↑ Ingar Holst forlag Petter Feen: Narr søker prinsesse, roman, Ingar Holst Forlag 1997, ISBN 82-91423-04-0. Besøkt 10. juni 2022.
- ↑ Ingar Holst forlag Jarle Aase: Skjønnheten, loven og sannheten, Ingar Holst Forlag 2000, ISBN 82-91423-07-5. Besøkt 10. juni 2022.
- ↑ Bergensavisen, 31. juli 2000 Pedofili-dømt ryster byen
- ↑ Dagbladet, 31. juli 2000 Pedofilidømt hevner seg på politiet i bok. Besøkt 10. juni 2022.
- ↑ Taliban Norway Magazine 20. mars 2014 [1]. Besøkt 11. juni 2022.
- ↑ «– Et veldig begrenset miljø», Fosna-Folket 20. august 2014.
- ↑ «Intervju med redaktør av nettstedet Taliban Norge», på www.ronnyalte.net 27. mars 2013; besøkt 10. juni 2022.
- ↑ Ung mann orienterer seg. Artikel av Martin Nag i Friheten, torsdag 24. april 1986.
- ↑ Morgenbladet, søndag 11. oktober 1987
- ↑ Edrdg.org KANJIDIC Project. Besøkt 13. juni 2022.
- ↑ Njstar.com NJStar software products. Besøkt 13. juni 2022.
- ↑ Read01.com 易德波：《說書：揚州評話的口傳藝術》. Besøkt 13. juni 2022.
- ↑ Universität Heidelberg: 漢學文典 Thesaurus Linguae Sericae. Besøkt 13. juni 2022.
- ↑ Forskning.no 10. oktober 2005 Kronikk: Fire spørsmål til Harbsmeier. Besøkt 13. juni 2022.
- ↑ Forskning.no 24. november 2005 Kronikk: Tilgjengelig ordbok. Besøkt 13. juni 2022.
- ↑ Ingar Holst & Leif Asbjørn Vøllestad: Moderne kinesisk-norsk tegnordbok ISBN 82-91423-00-8 kapittel 195 ‐ annen utgave 2011. Ingar Holst forlag. Besøkt 3. juni 2022.
- ↑ Ingar Holst & Per Ole Syvertsen: Moderne kinesisk-norsk tegnordbok ISBN 82-91423-00-8 kapittel 196 ‐ tredje utgave 2010. Ingar Holst forlag. Besøkt 3. juni 2022.
- ↑ The Ahlefeldt-Holst Center Bulletin ISSN 1892-5472 - 3. oktober 2011 Ingar Holst: Det kinesiske vaktelbegrepet - Seks hypoteser og åtte teser - Annen utgave. Besøkt 3. juni 2022.
- ↑ Ingar Holst & Yang Mingxia: De vanligste kinesiske tegn - bind 1 PDF-versjon. Ingar Holst forlag. Besøkt 3. juni 2022.
- ↑ Rekkedal, Harald (2005). Hàn-Nuó da cídiǎn = : Stor kinesisk-norsk ordbok. Kunnskapsforlaget. s. 9.
- ↑ resett.no 1. april 2020 Kina raser mot Aftenposten. Besøkt 11. juni 2022.
- ↑ Bjørnhaug, Helge J. (1991). «DKSF og DNS i 1980-årene». Den Konservative studenterforening 100 år : 1891-16. mars-1991. Oslo: Konservative studenterforening. s. 153. ISBN 82-990426-1-5. OCLC 31538460.
- ↑ «UD anmeldt for tjenestefeil», Aftenposten morgen 11. juli 1989.
- ↑ «Avhopper fikk asyl», VG 8. oktober 1991.
- ↑ Aftenposten 6. januar 2014 Vis Kina respekt!. Besøkt 11. juni 2022.
- ↑ Ingar Holst:«På god vei til velstand», Aftenposten 8. juni 2011.
- ↑ Youtube.com 2014 Taliban Norway - Policies and Strategies. Besøkt 11. juni 2022.
- ↑ Ingar Holst i innlegg i Lindesnes lørdag 19. juli 2014.
- ↑ VG 8. september 2008 Ingar Holst i kinesisk helse-eksil. Besøkt 13. juni 2022.
- ↑ www.holst.no Wenhuibao 10. oktober 2013 一声《爸爸》太沉重. Besøkt 22. juni 2022.
- ↑ www.holst.no Shanghai Dianshitai "One Seventh" med Wang Linlin, mars 2014. Besøkt 22. juni 2022.
- ↑ www.holst.no Historien om Mette. Besøkt 22. juni 2022.
- ↑ «Selger pass til verdensborgere», Aftenposten aften 12. februar 1992.
- ↑ «Underskriftstrøbbel», VG 12. juni 1993.
- ↑ «Nettoman», Dagbladet, 4. desember 1996
- ↑ «Datageriljaen er på luften», Aftenposten morgen 16. juni 1994.
- ↑ VG 16. juli 1996.
- ↑ Norsk Musikerblad, august 1996
- ↑ Norsk Musikerblad, september 1996
- ↑ NRK P1 «Østlandssendingen», ved reporter Siv Eide, sendt 12. juni 1996.
- ↑ NRK P2 «Midt i Musikken», ved reporter Thor Lynneberg, sendt i 1996.
- ↑ NRK P3 «XL», ved reporter Anne Sandvik, sendt 1. august 1996.
- ↑ «Legeattest mot restskatt», Aftenposten morgen 28. oktober 1997.
- ↑ Gateavisa (Oslo : 1988-). 1992 Vol. 23 137
- ↑ Twitter 22. juni 2019. Besøkt 23. juni 2022.
Eksterne lenker[rediger]
|
This article "Ingar Holst" is from Wikipedia. The list of its authors can be seen in its historical and/or the page Edithistory:Ingar Holst. Articles copied from Draft Namespace on Wikipedia could be seen on the Draft Namespace of Wikipedia and not main one.
