Regulering av terapeutiske emner
Regulering av terapeutiske emner i Norge skjer i dag av Statens legemiddelverk. Legemiddelverket utarbeider forskjellige kategorier og klassifiserer terapeutiske emner som legemidler, narkotiske stoffer og homøopatiske remedier. Dette gjøres for skåne befolkningen for farlige stoffer med å gjøre noen av dem reseptbelagte, og andre helt ulovlige.
Klassifisering av legemidler[rediger]
I Norge blir legemidler delt inn i fire forskellige kategorier eller «utleveringsgrupper». Disse er: A- B- C- og F-preparater.
A-Preparater[rediger]
A-preparater, «narkotikaresept» eller «A-resept» er legemidler som er klassifisert som sterke narkotiske stoffer. Om den skal skrives på papir må den skrives på en egen hvit og blå spesialblankett Denne reseptblanketten er utviklet for å sikre at den ikke forfalskes og underlegges høy sikkerhetskontroll[1]. Den er i minde bruk i dag etter at eResept ble tatt i bruk. Typiske medisiner som forskrives på a resept er morfin, og ADHD medisiner. [2]
B-Preparater[rediger]
B-preparater eller «B-resept» er klassifisert som vanedannende legemidler. Dette er som oftest sovemedisiner, smertestillende og beroligende legemdler. Typiske varenavn som forbindes med b-preparater er Paralgin forte og Valium[2]
C-Preparater[rediger]
C-preparater eller en vanlig resept utgjør det resterende av legemidler som er reseptpliktig. I Norge er det kun resepter av C-preparater som kan reitereres på vanlige resepter, mens det gis unntak for Blå resepter.
F-Preparater[rediger]
F-Preparater er legemidler som kan kjøpes uten resept, da med noen begrensninger. Det er legemidler som Paracetamol, Ibuprofen og nødprevensjon som blant annet er klassifisert som F-preparater.
Narkotikalisten[rediger]
Narkotikalisten inneholder stoffer og planter som omfattes av FNs narkotikakonvensjoner. Legemiddelverket kan også føre opp andre stoffer og planter dersom de har lignende skadevirkninger som allerede oppførte stoffer. Listen har to sentrale funksjoner
- Gi befolkningen informasjon om hva som er ulovlige og skadelige produkter og dermed medvirke til å hindre helsefarlig og livsfarlig bruk.
- Gi Tolletaten og politiet bedre muligheter til å bekjempe narkotikakriminalitet.
Legemiddelverket fører opp stoffer på narkotikalisten i samarbeid med Kripos og Tolletaten, i tillegg til å få innspill om nye stoffer fra Folkehelseinstituttet. Endelig avgjørelse på om stoffene tas opp på narkotikalisten skjer etter ordinær høring og fører til en forskriftsendring.[3]
Homøopatiske remedier[rediger]
Fra 2017 ble reguleringen av homøopatiske remedier strengere. De måtte da følge kravene i Legemiddelforskriften § 2.1 for at de skulle kunne brukes hos mennesker. disse kravene er
- Legemiddelet er til oral eller utvendig bruk
- det er ikke noen medisinske påstander i oppmerkingen av legemiddelet eller noen annen informasjon om legemiddelet
- Fortynningsgraden sikrer at legemidlet er sikkert
- Legemiddelet inneholder maksimalt 1/100 av den laveste dosen av det reseptpliktige virkestoffet som blir tatt i bruk i medisinen
Homøopatiske remedier er klassifisert som legemiddel og er underlagt regelverket for legemiddel. Det vil si at apotek har leveringsplikt for alle homøopatiske legemiddel som er etterspurt.[4]
Referanser[rediger]
- ↑ «Helsenett.no». Helsenett.no. Besøkt 8. mai 2020.
- ↑ 2,0 2,1 «resept». Store medisinske leksikon. 5. november 2018. Besøkt 8. mai 2020.
- ↑ «Narkotikalisten». Statens legemiddelverk. Besøkt 8. mai 2020.
- ↑ «Homøopatiske legemiddel». Statens legemiddelverk. Besøkt 8. mai 2020.
This article "Regulering av terapeutiske emner" is from Wikipedia. The list of its authors can be seen in its historical and/or the page Edithistory:Regulering av terapeutiske emner. Articles copied from Draft Namespace on Wikipedia could be seen on the Draft Namespace of Wikipedia and not main one.
