Servolibris
Servolibris var et kulturforlag som var i drift fra 1961 til et stykke inn på 1970-tallet. Forlaget hadde kontoradresse i Parkveien 53 i Oslo.[1] Det ble drevet av Aasmund Brynildsen og Carl Høegh, som ga ut sine egne skrifter om filosofi og kultur, samt oversettelser av sentrale, europeiske tenkeres verk. Økonomisk sett var det Carl Høegh som sørget for driften av forlaget.[2]
En bokanmelder i Haugesunds avis omtalte forlaget slik i 1971:
«Et privat kulturfond har kanskje forårsaket den kresne lille bokserie som beskjedent navngir seg selv som Servolibris i Parkveien 53, Oslo. Tilliten er skapt ved at bokserien omfatter førsteoversettelser fra åndshistoriens tinderader, tilrettelagt og fulgt opp av Aasmund Brynildse(sic) og Carl Høegh. Fornem som en bibliofilutgave er den nyeste boken fra Servolibris – «Fra Chartres til Eidsvold. – Om tenkningens vei til frihet».»[1]
I forbindelse med tiårsjubileet i 1971 stod det en omtale av forlaget i Sandefjords blad som ble innledet med en henvisning til forleggeren Harald Griegs uttalelse om at et forlag er både børs og katedral, og gikk videre til å slå fast at Servolibris nok ikke var et allment kjent forlag :
«Forklaringen ligger i at Servolibris i ekstrem grad ikke har vært børs, men katedral av den mest gotiske og himmelstrebende art, fylt av tanke og erkjennelse, trang til Gud og gjennomstrålet av åndens skjønne rosevinduer»[2] «Opplagene er små, og leserne finnes mest blant studenter, forskere og andre spesielt interesserte.»[2]
I Nordlandsposten ble forlaget omtalt slik i 1973:
«Dette forlag har sett det som sin oppgave å formidle litteratur med utgangspunkt i en tenkning og virkelighetsforståelse som søker bekreftelse for det åndeliges realitet i tilværelsen og som gir det kvalitative plass innenfor helheten. Foruten [Walter] Heitler har forlaget presentert Plotin, Nicolaus Cusanus, Kepler, Bergson, Teilhard de Chardin og vår egen Aasmund Brynildsen.»[3]
Utgivelser (utvalg)[rediger]
- 1961: Stjernen og tanken av Johannes Kepler – oversatt fra tysk av Aasmund Brynildsen, som også skrev forordet i boken. Dette var Servolibris' første utgivelse.[2]
- 1962: Lyset og øyet av Aasmund Brynildsen – utgivelsen er en sammenfatning av naturfilosofen og jesuittpateren Pierre Teilhard de Chardins (1881–1955) tankegods.[4] Anmelderen i Sandefjords Blad kalte utgivelsen «en ypperlig fremstilling av en skikkelse i det moderne åndsliv som for tiden er gjenstand for stor og stadig stigende oppmerksomhet».[5]
- 1963: Om vår erkjennelses grunnlag av Carl Høegh – anmelderen i Sandefjods Blad kalte skriftet «viktig og sentralt»[6]
- 1971: Fra Chartres til Eidsvold. – Om tenkningens vei til frihet av Aasmund Brynildsen[1]
- 1972: Naturfilosofiske streiftog av den tyske filosofen Walter Heitler – oversatt fra tysk av Arne Nicolaisen.[3][7] Den norske filosofen Hjalmar Hegge skrev en kronikk i Nationen om denne utgivelsen, med innledningen «For å begynne med konklusjonen: dette er en meget viktig bok om høyst vesentlige og aktuelle spørsmål på grenseområdene mellom naturvitenskap, vitenskapsfilosofi og etikk»[7]
- 1973: Mennesket og den naturvitenskapelige erkjennelse av den tyske filosofen Walter Heitler – [3]
- 1975: Ekte naturvitenskap er åndsvitenskap av den tyske filosofen Walter Heitler [8]
Referanser[rediger]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 «Bok-anmeldelser av Elling Tjønneland: ER ORDET EVIG?». Haugesunds Avis. 2. januar 1971. «Et privat kulturfond har kanskje forårsaket den kresne lille bokserie som beskjedent navngir seg selv som Servolibris i Parkveien 53, Oslo. Tilliten er skapt ved at bokserien omfatter førsteoversettelser fra åndshistoriens tinderader, tilrettelagt og fulgt opp av Aasmund Brynildse og Carl Høegh. | Fornem som en bibliofilutgave er den nyeste boken fra Servolibris - "Fra Chartres til Eidsvold. - Om tenkningens vei til frihet".»
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Dyrhaug, Tore (26. april 1971). «Til lyset». Tønsbergs Blad. s. 14. «I 1961 kom et nytt norsk forlag med det høytidsfulle navn Servolibris. Iår kan det feire sitt tiårsjubileum uten at de aller fleste har fått med seg dets eksistens. Forklaringen ligger i at Servolibris i ekstrem grad ikke har vært børs, men katedral av den mest gotiske og himmelstrebende art, fylt av tanke og erkjennelse, trang til Gud og gjennomstrålet av åndens skjønne rosevinduer. (---) Servolibris vil ikke markere sitt lille jubileum med fyrverkeri og festforestillinger. Men det er grunn til å håpe at samarbeidet mellom Høegh og Brynildsen vil fortsette til fordel for de mange få som vil erkjenne Gud i skaperverket og få et mer enn bare overfladisk bilde av hovedtrekk i europeisk åndshistorie.»
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Sundberg, Ove Kr. (12. desember 1973). «Randbemerkninger: Et annet syn på virkeligheten». Nordlandsposten. Bodø. «Den norske utgave av Heitlers bøker er kommet på et merkelig lite forlag som kaller seg "Servolibris". Dette forlag har sett det som sin oppgave å formidle litteratur med utgangspunkt i en tenkning og virkelighetsforståelse som søker bekreftelse for det åndeliges realitet i tilværelsen og som gir det kvalitative plass innenfor helheten. | Foruten Heitler har forlaget presentert Plotin, Nicolaus Cusanus, Kepler, Bergson, Teilhard de Chardin og vår egen Aasmund Brynildsen. | Det er tale om en linje som trolig kan bidra til å gi oss et helere og sannere syn på virkeligheten og på menneskets plass innenfor den store sammenheng.»
- ↑ R.N. (24. november 1962). «Bokanmeldelse: Fenomenet menneske». Tønsbergs Blad.
- ↑ Grøndahl, I.C. (1. mars 1963). «Lyset og øiet». Sandefjords Blad. s. 5.
- ↑ «Grunnlaget for vår erkjennelse». Sandefjords Blad. 1. juli 1963.
- ↑ 7,0 7,1 Universitetslektor Hjalmar Hegge (7. november 1972). «Nationens kronikk : Vitenskap og virkelighetsforståelse». Nationen. Oslo.
- ↑ Sundberg, Ove Kr. (13. juni 1975). «Nationens kronikk : Et helere syn på virkeligheten». Nationen. Oslo.
Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den. [[Category:MediaWiki:Stub-category-large|Servolibris]]
|
This article "Servolibris" is from Wikipedia. The list of its authors can be seen in its historical and/or the page Edithistory:Servolibris. Articles copied from Draft Namespace on Wikipedia could be seen on the Draft Namespace of Wikipedia and not main one.
