Skalkeskjul
Lua-feil i package.lua, linje 80: module 'Module:Namespace detect/data' not found.Skalkeskjul er noe som brukes til å lede oppmerksomheten bort fra, som dekker over, unnskylder ens virkelige hensikter eller motiver; kamuflasje.[1] En metafor som kan benyttes om skalkeskjul er fikenbladet. Skalkeskjul gir individer, grupper, organisasjoner og stater muligheten til å få fokuset bort fra virkeligheten, eller bruke det for å oppnå ønsket effekt uten at man selv, gruppen eller organisasjonen blir skadelidende. Et skalkeskjul kan ofte bli benyttet for å kamuflere en transaksjon mellom selskaper eller organisasjoner, hvor selve transaksjonen skjer gjennom underselskaper for å dekke over hvem man faktisk gjør en transaksjonen med.[2] Et uttrykk man ofte hører om i det daglige er dekkoperasjoner som ofte benyttes for å beskrive saker hvor noen søker å dekke over noe. Dekkoperasjoner benyttes gjerne når man snakker om hendelser knyttet til skalkeskjul i sikkerhetspolitikk eller kommersiell virksomhet. "Dekkoperasjon er skjulte aktiviteter iverksatt for å påvirke politiske, økonomiske eller militære forhold i et annet land. Den definerende karakteristikken til dekkoperasjoner er at sponsors/utøvers identitet og innblanding skal være skjult i den forstand at det verken er åpenbart eller anerkjennes offentlig. Troverdig benektelse er en kritisk del av dekkoperasjoner."[3] I militær sammenheng bruker man ofte begrepet fordekte operasjoner.
Historiske eksempler[rediger]
I krigen mellom Russland og Ukraina, først i 2014 og deretter i 2022, har det blitt hevdet at Russland har benyttet fordekte operasjoner gjennom påvirkningsoperasjoner for å etablere et påskudd for å gjennomføre militære operasjoner i Ukraina.[4] Media, spesielt sosiale medier, benyttes aktivt for å etablere et skalkeskjul i påvirkningsoperasjoner gjennom å spre desinformasjon og misinformasjon for å påvirke narrativet til sin fordel.[5]
Ifølge Dagsavisen hevdet den britiske opposisjonen tidlig i 2022 at den daværende statsministeren Boris Johnson bedrev et skalkeskjul gjennom å oppheve covid-restriksjoner i Storbritannia for å dra oppmerksomheten fra media og andre bort fra den pågående etterforskningen om seg selv.[6] Et annet eksempel er Watergate-skandalen, hvor den amerikanske presidenten Richard Nixon og hans administrasjon brukte skalkeskjul for å skjule sin deltagelse i et innbrudd i Watergate bygningen hos Det demokratiske partis nasjonale komité. President Nixon sto i fare for å bli stilt til riksrett, og valgte derfor å gå av som president i 1974 på grunn av at hans forsøk på å dekke over innbruddet ble avslørt.
Referanser[rediger]
- ↑ «skalkeskjul». Store norske leksikon. 8. november 2021. Besøkt 4. september 2022.
- ↑ Rasch, Jonas Sverrisson (4. september 2010). «- Blackwater fikk millionkontrakter gjennom 30 underselskaper som skalkeskjul». dagbladet.no (norsk). Besøkt 4. september 2022.
- ↑ Næss, Maja (2. april 2019). «dekkoperasjon». Store norske leksikon. Besøkt 4. september 2022.
- ↑ USASOC, "Little Green Men": A Primer on Modern Russian Unconventional Warfare, Ukraine 2013-2014, (Fort Bragg, North Carolina: United States Army Special Operations Command, 2015)
- ↑ Bergh, Arild (17. juni 2020). «Påvirkningsoperasjoner i sosiale medier - oversikt og utfordringer» (PDF). FFI-rapport 2020: 7.
- ↑ NTB-AFP, Av. «Johnson legger fram koronastrategi – opposisjonen kaller det skalkeskjul». Dagsavisen (norsk). Besøkt 4. september 2022.
|
This article "Skalkeskjul" is from Wikipedia. The list of its authors can be seen in its historical and/or the page Edithistory:Skalkeskjul. Articles copied from Draft Namespace on Wikipedia could be seen on the Draft Namespace of Wikipedia and not main one.
