Totò
![](https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/63/AntonioDeCurtisFoto.png/300px-AntonioDeCurtisFoto.png)
Antonio Vincenzo Stefano Clemente, bedre kjent som Antonio de Curtis og under artistnavnet Totò (født 15. februar 1898 i Napoli, død 15. april 1967 i Roma), var en italiensk skuespiller, komiker, manusforfatter, dramatiker, poet, sanger og tekstforfatter. Han er ofte omtalt som en av de mest populære italienske underholdere gjennom tidene. Totò er kjent for sine humoristiske og noen ganger sarkastiske komiske roller både på teaterscenen og i tallrike suksessfulle komediefilmer fra 1940- til 1960-årene, men han samarbeidet også med mange ikoniske italienske filmskaperer i dramatiske roller.
Tidlig liv[rediger]
Totò ble født i Rione Sanità, et fattig strøk i Napoli, som uekte sønn av Anna Clemente (1881–1947), en siciliansk kvinne, og den napolitanske markien Giuseppe de Curtis (1873–1944). Hans far anerkjente ham ikke lovlig, og Totò angret seg så mye over å vokse opp uten en far at han i 1933, i en alder av 35 år, klarte å få markien Francesco Maria Gagliardi Focas til å adoptere ham mot en livsvarig pensjon. Som en følge av dette, da markien de Curtis endelig anerkjente ham i 1937, hadde Totò blitt arving til to adelige familier, og kunne dermed gjøre krav på en imponerende rekke titler.
Karriere[rediger]
I 1922 flyttet han til Roma for å opptre på større scener. Han opptrådte i sjangeren avanspettacolo, en vaudeville-blanding av musikk, ballett og komedie før hovedforestillingen. Han ble dyktig i disse showene (også kjent som revy) og på 1930-tallet hadde han sitt eget selskap, som han turnerte rundt i Italia med. I 1937 dukket han opp i sin første film, Fermo con le mani, og spilte senere i 96 andre filmer.
Hans mest kjente filmer inkluderer Fifa e Arena, Totò al Giro d'Italia, Totò Sceicco, Guardie e ladri, Totò e le donne, Totò Tarzan, Totò terzo uomo, Totò a colori, I soliti ignoti, Totò, Peppino e la malafemmina og La legge è legge. Filmen The Hawks and the Sparrows av Pier Paolo Pasolini og episoden Che cosa sono le nuvole fra Caprice Italian Style (den siste utgitt etter hans død) viste hans dramatiske evner.
I sin omfattende filmkarriere fikk Totò muligheten til å spille sammen med nesten alle store italienske skuespillere på den tiden. Noen av de mest kjente og suksessfulle partnerne hans var Aldo Fabrizi og Peppino De Filippo. De Filippo var en av de få skuespillerne som hadde sitt navn i filmtitler sammen med Totò, for eksempel i Totò, Peppino e la malafemmina og Totò e Peppino divisi a Berlino.
Privatliv[rediger]
Totò hadde et rykte som en playboy. En av hans elskerinner, den velkjente chanteusen og danseren Liliana Castagnola, begikk selvmord etter at deres forhold var over. Denne tragedien preget hans liv. Han begravet Liliana i familiens kapell og kalte sin eneste datter, født 10. mai 1933 til hans kone Diana Bandini Rogliani, som han giftet seg med i 1935, opp etter henne.
En annen personlig tragedie var fødselen av hans sønn Massenzio i 1954. Barnet døde noen timer senere. Han var sønn av Totòs elskerinne Franca Faldini. Under en turné i 1956 mistet han mye av synet sitt på grunn av en øyeinfeksjon som han hadde ignorert for å unngå å avlyse showet og skuffe fansen. Likevel påvirket handikappet nesten aldri hans plan eller skuespillerevner.
Totò døde 69 år gammel den 15. april 1967 i Roma etter en rekke hjerteinfarkter. På grunn av overveldende etterspørsel ble det holdt tre begravelsesser: den første i Roma, den andre i hans fødeby Napoli, og noen dager senere ble det holdt en tredje seremoni av den lokale Camorra-sjefen, hvor en tom kiste ble båret gjennom de travle gatene i Rione Sanità-kvarteret hvor han ble født.
Adelstitler[rediger]
I 1946, da Consulta Araldica, organet som rådet Kongedømmet Italia i adelssaker, opphørte, anerkjente domstolen i Napoli hans mange titler. Hans fullstendige navn ble dermed endret fra Antonio Clemente til Antonio Griffo Focas Flavio Ducas Komnenos Gagliardi de Curtis av Bisanz, Hans Keiserlige Høyhet, Palatinsk Greve, Ridder av Det Hellige Romerske Rike, Exarch av Ravenna, Hertug av Makedonia og Illyria, Prins av Konstantinopel, Kilikia, Thessalia, Pontus, Moldavia, Dardania, Peloponnes, Greve av Kypros og Epirus, Greve og Hertug av Drivasto og Durazzo. For noen som var født og oppvokst i et av de fattigste napolitanske nabolag, må dette ha vært en betydelig prestasjon, men ved å gjøre krav på titlene (på den tiden hadde de blitt meningsløse) gjorde komikeren også narr av dem for deres innebygde verdiløshet. Når han ikke brukte sitt scenenavn Totò, omtalte han seg vanligvis bare som Antonio de Curtis.
Filmografi[rediger]
Skuespiller[rediger]
Totò spilte i 97 filmer.
- Hands Off Me! (1937)
- Mad Animals (1939)
- Saint John, the Beheaded (1940)
- The Happy Ghost (1941)
- Two Hearts Among the Beasts (1943)
- Arcobaleno (1943)
- Romulus and the Sabines (1945)
- The Two Orphans (1947)
- Toto Tours Italy (1948)
- Fear and Sand (1948)
- The Firemen of Viggiù (1949)
- Yvonne of the Night (1949)
- Toto Looks for a House (1949)
- The Emperor of Capri (1949)
- Totò Le Mokò (1949)
- Side Street Story (1950)
- Figaro Here, Figaro There (1950)
- Toto Looks for a Wife (1950)
- Totò Tarzan (1950)
- Bluebeard's Six Wives (1950)
- Toto the Sheik (1950)
- 47 morto che parla (1950)
- Toto the Third Man (1951)
- Seven Hours of Trouble (1951)
- Cops and Robbers (1951)
- Toto in Color (1952)
- Toto and the King of Rome (1952)
- Toto and the Women (1952)
- One of Those (1953)
- Man, Beast and Virtue (1953)
- Neapolitan Turk (1953)
- Funniest Show on Earth (1953)
- Of Life and Love (1954)
- Where Is Freedom? (1954)
- A Slice of Life (1954)
- Poverty and Nobility (1954)
- The Doctor of the Mad (1954)
- The Three Thieves (1954)
- Toto Seeks Peace (1954)
- The Gold of Naples (1954)
- Toto and Carolina (1955)
- Toto in Hell (1955)
- Carousel of Variety (1955)
- Are We Men or Corporals? (1955)
- Destination Piovarolo (1955)
- Roman Tales (1955)
- Il coraggio (1955)
- The Band of Honest Men (1956)
- Totò, lascia o raddoppia? (1956)
- Toto, Peppino, and the Hussy (1956)
- Toto, Peppino and the Outlaws (1956)
- The Lady Doctor (1957)
- Toto and Marcellino (1958)
- The Law Is the Law (1958)
- Big Deal on Madonna Street (1958)
- Toto, Peppino and the Fanatics (1958)
- Toto in Paris (1958)
- Toto in the Moon (1958)
- Legs of Gold (1958)
- Toto in Madrid (1959)
- The Overtaxed (1959)
- The Thieves (1959)
- You're on Your Own (1959)
- La cambiale (1959)
- Tough Guys (1960)
- Gentlemen Are Born (1960)
- Toto, Fabrizi and the Young People Today (1960)
- Letto a tre piazze (1960)
- The Passionate Thief (1960)
- Who Hesitates Is Lost (1960)
- Totò ciak (1960)
- Totò, Peppino e... la dolce vita (1961)
- Sua Eccellenza si fermò a mangiare (1961)
- Totòtruffa 62 (1961)
- The Two Marshals (1961)
- Toto vs. Maciste (1962)
- Totò Diabolicus (1962)
- Lo smemorato di Collegno (1962)
- Toto and Peppino Divided in Berlin (1962)
- Toto's First Night (1962)
- The Two Colonels (1962)
- The Shortest Day (1962)
- Toto vs. the Four (1963)
- The Monk of Monza (1963)
- Toto and Cleopatra (1963)
- Le motorizzate (1963)
- Sexy Toto (1963)
- Gli onorevoli (1963)
- The Commandant (1963)
- Toto vs. the Black Pirate (1964)
- Beautiful Families (1964)
- What Ever Happened to Baby Toto? (1964)
- Toto of Arabia (1965)
- Latin Lovers (1965)
- The Mandrake (1965)
- Rita the American Girl (1965)
- The Hawks and the Sparrows (1966)
- Treasure of San Gennaro (1966)
- The Witches (1967)
- The Head of the Family (1967)
- Caprice Italian Style (1968)
Manusforfatter[rediger]
- Il medico dei pazzi
- Totò all'inferno
- Siamo uomini o caporali
- Il coraggio
- I due marescialli
TV[rediger]
- TuttoTotò (1967, sendt posthumt)
Bibliografi[rediger]
- Giancarlo Governi. Il pianeta Totò. Gremese, 1992.
- Liliana De Curtis, Matilde Amorosi. Totò a prescindere. Mondadori, 1992.
- Ennio Bìspuri. Totò: principe clown. Guida Editori, 1997.
- Alberto Anile. Il cinema di Totò: (1930-1945) : l'estro funambolo e l'ameno spettro. Le mani, 1997.
- Associazione Antonio De Curtis. Totò, partenopeo e parte napoletano: il teatro, la poesia, la musica. Marsilio, 1998.
- Alberto Anile. I film di Totò (1946-1967): la maschera tradita. Le mani, 1998.
- Costanzo Ioni, Ruggero Guarini. Tutto Totò. Gremese Editore, 1999.
- Ennio Bìspuri. Vita di Totò. Gremese Editore, 2000.
- Franca Faldini, Goffredo Fofi. Totò: l'uomo e la maschera. L'Ancora del Mediterraneo, 2000.
- Paolo Pistolese. Totò, stars and stripes. Cinecittà, 2000.
- Orio Caldiron. Totò. Gremese Editore, 2001.
- Antonio Napolitano. Totò, uno e centomila. Tempo Lungo Ed., 2001.
- Fabio Rossi. La lingua in gioco: da Totò a lezione di retorica. Bulzoni, 2002.
- Orio Caldiron. Il principe Totò. Gremese Editore, 2002.
- Liliana De Curtis. Totò, mio padre. Rizzoli, 2002.
- Daniela Aronica, Gino Frezza, Raffaele Pinto. Totò. Linguaggi e maschere del comico. Carocci, 2003.
- Patricia Bianchi, Nicola De Blasi. Totò parole di attore e di poeta. Dante & Descartes, 2007.
- Sonia Pedalino. Totò e la maschera. Firenze Atheneum, 2007.
- Edmondo Capecelatro, Daniele Gallo. Totò: vita e arte di un genio. Viator, 2008.
- Liliana De Curtis, Matilde Amorosi. Malafemmena: il romanzo dell'unico, vero, grande amore di Totò. Mondadori, 2009.
- Ornella Di Russo. Cogito ergo De Curtis. Fermenti, 2013.