Problemløsning i gruppe
Problemløsning i grupper er en måte å løse problemer på som kan brukes i flere sammenhenger. For at grupper skal fungere sammen og som et team er det en viktig oppgave å identifisere faktorer som både fremmer og hemmer problemløsning i gruppen. Da kan man bruke dette for å senere utvikle hensiktsmessige problemløsningsprosedyrer (Kaufmann & Kaufmann 2003:255).
Fem fremmende faktorer[rediger]
når det gjelder problemløsning i grupper kan være:
1. Heterogenitet – En vesentlig hindring for kreativ problemløsning kan være at individet har lett for å bli fiksert i bestemte søkeretninger og løsningsbaner i sin problemløsning. Her har gruppen et stort potensial med tanke på at det naturlig er stor variasjon i perspektiver og problemløsningsstrategier blant individer.
2. Kognitiv konflikt – Konflikter og uenighet kan, dersom det holdes på et rasjonelt plan, danne grunnlag for mer kreative løsninger på et problem. Kognitiv konflikt gjør at det er nødvendig å søke alternative løsninger. Skal konflikter være en positiv ressurs er det som sagt viktig å holde det på et rasjonelt plan. Emosjonelle konflikter fører derimot til misnøye og har derfor negativ innvirkning på problemløsningen.
3. Økt motivasjon og mestringsfølelse – Både erfaringer, ferdigheter og evner er nødvendig for effektiv problemløsning. Motivasjon er også en viktig forutsetning. I gruppen vil dette vise seg ved at gruppemedlemmene kan stimulere og motivere hverandre, og mangfoldigheten i evner, kunnskaper og ferdigheter gjør at man kan utfylle hverandre på en positiv måte.
4. Risikotoleranse – Gruppediskusjon fører ofte til at risikotoleransen justeres opp i forhold til gjennomsnittlig risikotoleranse på individuell basis. Dette kan være fordi ansvaret for beslutningen da fordeles på flere.
5. Akseptering – Aksepteringsnivå (altså i hvilken grad gruppemedlemmer aksepterer en beslutning som er tatt) er viktig for en effektiv beslutning, og aksepteringsnivået øker veldig ved deltakelse i beslutningsprosessen. (Kaufmann & Kaufmann 2003:256-257).
Fem nedbrytende faktorer[rediger]
når det gjelder problemløsning i grupper kan være:
1. Sosialt trykk og konformitet – Frykt for negativ tilbakemelding setter grenser for avvikende ideer som kan være viktige når det gjelder kreativitet og innovasjon, som er viktige når det gjelder problemløsning.
2. Skjevhet i deltakelse – Det kan være ganske store skjevheter når det gjelder deltakelse blant gruppemedlemmer. Ofte vil det være sånn at en spesielt aktiv eller engasjert person dominerer og kontrollerer problemløsningsarbeidet i ganske stor grad.
3. Valens – Gruppemedlemmer kan lett komme i følelsesmessige tiltreknigs-/frastøtningsforhold til ulike ideer som blir lansert under problemløsningsarbeidet.
4. Gruppestørrelse – Det er ikke så lett å formulere allmenngyldige regler når det gjelder forholdet mellom gruppestørrelse og problemløsning. Men, tilskuddet av nye personer har mer å si for løsning av vanskelige enn lette oppgaver. Dessuten er effekten av å øke antall personer avtakende, noe som vil si at hver ny person betyr mindre for det totale problemløsningspotensialet.
5. Tid – Ved problemløsning i gruppe er samlet tidsforbruk høyere enn ved individuell problemløsning, men kvaliteten på løsningen man når frem til ved problemløsning i gruppe er ofte så høy at den oppveier for den økte tidskostnaden. (Kaufmann & Kaufmann 2003:257-259).
Kilder[rediger]
Kaufmann, Geir og Astrid Kaufmann (2003): Psykologi i organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget
This article "Problemløsning i gruppe" is from Wikipedia. The list of its authors can be seen in its historical and/or the page Edithistory:Problemløsning i gruppe. Articles copied from Draft Namespace on Wikipedia could be seen on the Draft Namespace of Wikipedia and not main one.
